FNs klimapanel (IPCC) vil i løpet 2021 og 2022 publisere sin sjette hovedrapport. I dag presenterte de det som kalles «Delrapport 1: Fysiske klimaendringer – det naturvitenskapelige grunnlaget».
– Rapporten forteller at en begrensning av oppvarmingen til 1,5 eller til og med to grader, vil være utenfor rekkevidde hvis vi ikke setter i gang umiddelbare, raske og kraftige klimatiltak, sa direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet da rapporten ble overlevert til statsråd Sveinung Rotevatn på en pressekonferanse i dag.
– Med dagens utslippstakt forventes det at temperaturen i løpet av de neste 20 årene vil passere 1,5 grader oppvarming, sa Hambro.
– Det er et tungt og alvorlig budskap som vi kommer med. Det foregår raske, utbredte og stadig sterkere endringer på klima, sa klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero på pressekonferansen.
Han er én av de seks norske forskerne som har deltatt som hovedforfattere på rapporten. Blant dem er også Terje Berntsen og Trude Storelvmo fra Institutt for geofag ved UiO. Sistnevnte deltok på pressekonferansen.
– Vi har gode muligheter for å holde oss under en global oppvarming på to grader, kanskje til og med under en og en halv grad, hvis vi lykkes med å følge de laveste utslippsscenarioene, sa Storelvmo.
– Vi må derimot regne med en oppvarming på så mye som fire, eller kanskje til og med fem grader, hvis vi ender opp med å følge de høyeste utslippsscenarioene.
Store konsekvenser
Denne temperaturøkningen kommer ikke til å bli jevnt fordelt ut over hele kloden.
– Landområder vil varmes mer opp en havområder, og vi ser også at polene vil varmes mer opp enn tropene. Det får igjen konsekvenser for oss her oppe i nord.
– Med en oppvarming på fire grader må vi for eksempel regne med en oppvarming på fem–seks grader her i Norge. Det vil være et norsk klima som er ganske forskjellig fra det vi kjenner i dag, sa Storelvmo.
En slik oppvarming vil ha store konsekvenser.
– Vi vil også måtte regne med en havnivåstigning på en halv meter, kanskje så mye som en meter, innen utgangen av dette århundret.
– Vi må også regne med at det blir mer nedbør. Med en global oppvarming på fire grader må vi i Norge regne 20–30 centimeter mer nedbør. Vi må også regne med en økning i ekstremnedbør, sa Storelvmo.
– Det vil også være områder som får mindre nedbør, for eksempel rundt Middelhavet. Dette øker risikoen for skogbranner og tørke betraktelig.
LES OGSÅ: Hvorfor er været kaotisk mens klimaet er forutsigbart?
– Ikke lenger grunnlag for klimaskepsis
– Det er et dystert bilde vi blir presentert for, men jeg er glad for at vi har et enda bedre kunnskapsgrunnlag nå enn vi noen gang har hatt, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn da han mottok rapporten.
– Det er ikke lenger grunnlag for uvisshet eller klimaskepsis, sa Rotevatn.
Rapporten slår blant annet fast:
- Det er et uomtvistelig faktum at menneskelig påvirkning har ført til oppvarming i atmosfæren, havet og på land.
- Omfanget og hastigheten av endringene er ulikt noe annet vi har sett på hundrevis, i noen tilfeller tusenvis, av år.
- I 2019 var konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren den høyeste på minst 2 millioner år.
- Koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.
– Denne rapporten er en realitetsorientering, sier Valérie Masson-Delmotte, som har vært med å lede arbeidet.
Forrige rapport kom i 2013, og mye ny forskning har kommet til siden den gang.
– Vi har nå et mye klarere bilde av klimaet i fortiden, nåtiden og fremtiden, noe som er avgjørende for å forstå hvor vi er på vei, hva som kan gjøres, og hvordan vi kan forberede oss, sier Masson-Delmotte i en pressemelding fra IPCC.
Klimaforskerne gir også et lite håp. Det er fortsatt mulig å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Men:
– En stabilisering av klimaet vil kreve store, raske og vedvarende reduksjoner i klimagassutslipp, og å netto CO2-utslipp må ned til null. Begrensning av andre klimagasser og luftforurensninger, spesielt metan, kan ha fordeler både for helse og klima, sier Panmao Zhai fra IPCC.
