Det danske kongeparet har hatt et hektisk program under sitt første offisielle statsbesøk i Norge. De prioriterte likevel å besøke Universitetet i Oslo og Mikro- og nanoteknologilaboratoriet (MiNaLab) der forskerne gjør eksperimenter med kvantesensorer.
– De var veldig interesserte og stilte spørsmål om materialene og teknologien, forteller forsker Marianne E. Bathen som hadde en lang samtale med den nye kongen av Danmark om mulighetene som ligger i forskningen.
Hun hadde med seg flere studenter som demonstrerte ulike eksperimenter inne på laben.
– Vi viste frem pulserende laserdeponi og fikk mange spørsmål om tandemsolceller blant annet, forteller Ingvild Bergsbak som er doktorgradsstipendiat ved fysisk institutt.
Skal samarbeide om forskningen for økt styrke
Parallelt med den kongelige visitten i laben ble det arrangert et seminar på biblioteket på Institutt for informatikk. Her fikk statsråder og inviterte gjester fra Norge og Danmark lære mer om satsingen som gjøres på kvanteteknologi. I tillegg fikk de overvære signeringen av en samarbeidsavtale mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO og Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet.
– Danskene er verdensledende på dette feltet, så dette samarbeidet er veldig positivt for oss. Vi samarbeider allerede på forskning, men nå er dette også løftet til et strategisk nivå. Målet er at dette skal hjelpe oss til å operasjonalisere forskningen vår og ta en tydelig rolle på kvanteteknologi-feltet, sier dekan ved MN-fakultetet Solveig Kristensen.
Danmark har allerede en nasjonal strategi for kvanteknologi med mål om å ta kontroll på kvanteforskningen for å sikre forsvarsevne og følge teknologiutviklingen.
Utfordringer som kvanteteknologi er spådd å kunne løse i fremtiden er blant annet navigasjon uten GPS, navigasjon under vann og sensormålinger under ekstreme forhold.
Dansk forskning har fått milliarder fra farmaselskap
Farmaselskapet Novo Nordisk investerte nylig 1,5 milliarder danske kroner i forskning på kvanteteknologi ved Niels Bohr Instituttet. Forskningssamarbeidet med MN-fakultetet og UiO er likevel ikke et økonomisk samarbeid.
– Vi ser for oss at vi kan samarbeide om forskningsprosjekter, bruke hverandres infrastruktur og muligens gjesteforskningsmuligheter. Det er også mulig at samarbeidet kan gi økt tilgang til ekstern finansiering, sier Kristensen.
Instituttleder ved Niels Bohr-instituttet, Joachim Mathiesen, er positiv til et styrket samarbeid med nordmennene.
– Fasilitetene ved MiNaLab er svært interessante for oss. Vi ønsker å videreutvikle og samarbeide om infrastruktur, sier Mathiesen til Titan.uio.no.
Han påpeker at samarbeidet med MN-fakultetet vil styrke begge parter.
– For å lykkes med forskning er det helt avgjørende å være først ute, understreker Bjørn Jamtveit, forskningsdekan ved MN-fakultetet.
– Derfor er det viktig at vi tar en tydelig rolle nå. Vi er overbevist om at kvanteteknologi vil påvirke hverdagen vår på en gjennomgripende måte, men vi vet ennå ikke hvordan. Vi er avhengige av å satse både på grunnforskningen og teknologiutviklingen for å henge med. Teknologene må ha en rekke ideer fra grunnforskningen å plukke fra når de skal gjennomføre innovasjon og skape nye løsninger, sier Jamtveit.
Les mer om kvanteteknologi i denne artikkelen: Kvanteteknologi: Norske sensorer er en del av den globale brikkekrigen
