Du har sikkert opplevd at videosamtalen hakker uten at du kan finne noen god grunn til det, og da er det lett å gi skylden på tregt nett. Men det er ikke nødvendigvis slik at du har en dårlig nettforbindelse, det kan like gjerne være at utviklerne av appen ikke helt har hatt tunga rett i munnen under programmeringen.
I Nettverk og distribuerte systemer (ND) ved Institutt for informatikk ved UiO jobbes det nå med å gjøre det lettere for blant annet app-utviklere å velge rett overføringsmetode, eller en såkalt protokoll.
Laget for en annen tid
Professor Stein Gjessing forklarer at dagens protokoller ble utviklet på 70/80-tallet og at dagens krav ikke akkurat var i utviklernes tanker.
– Mange av internetts bruksområder stiller forskjellige krav til forbindelsen. Sanntidskommunikasjon i form av audio krever god responstid og lite datatap, men stiller kanskje ikke så store krav til mengden data som for eksempel en videostrøm, sier han.
Vi irriterer oss lite om Netflix-serien kommer litt tregt i gang, men selv små tregheter kan være svært irriterende i en samtale.
I dag må utviklerne selv velge den beste protokollen, men dette krever mye kunnskap, og det er heller ikke sikkert at den valgte protokollen fungerer på alle plattformer.
Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.
Industrien etterspør dette
– Dette er en etterspurt teknologi, og vi har støtte fra blant annet Cisco, Mozilla og Apple, forteller Gjessing.
Apple har faktisk en egen løsning på dette, men de er veldig interessert i at det skal komme en industristandard, slik at det også fungerer utenfor deres økosystem.
Det er en del utfordringer på veien mot en felles standard. Forskerne og bransjen må bli enige om hvilke krav en applikasjon kan stille til forbindelsen. Systemet må også kunne fungere overalt, og en referanseimplementasjon må bli ferdigstilt.
– Når vil dette tas i bruk?
– Vi regner med at det blir standardisert innen to år. Etter det er det opp til utviklere å bruke det.
Prosjektet er en del av et større EU-prosjekt som går under navn NEAT.
