Einstein på pikinik i skogen.

Piknik på Langodden. Heinrich Goldschmidt (t.v.) og Einstein står, Studentersamfundets Ole Colbjørnsen og Jørgen Vogt sitter sammen med Einsteins stedatter Ilse. Foto: Halvor Rosendahl/MUV

100 år siden Einstein kom til Norge med blodfersk relativitetsteori i bagasjen

Ungdommelig pågangsmot og Norges nøytralitet lokket den nykronede fysikk-kongen Albert Einstein til Oslo i 1920.

Av Eivind Torgersen
Publisert 15. juni 2020

13. juni var det 100 år siden Albert Einstein kom til Norge.

Einsteins generelle relativitetsteori var blitt bekreftet bare et halvt år tidligere. Han var plutselig blitt stjernen på vitenskapshimmelen.

Likevel tok han turen til Norge for å holde en serie med foredrag sommeren 1920. Og for å bli med på cruise i Oslofjorden.

– Det var ikke noe sterkt miljø for denne typen teoretisk fysikk i Norge, så jeg tror det må være en annen grunn til at han kom hit, sier Nils Voje Johansen.

– Jeg tror Einstein syntes det var stas å bli invitert av unge studenter, sier Nils Voje Johansen. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Han er universitetslektor ved Matematisk institutt på Universitetet i Oslo og har skrevet boka Einstein i Norge.

– Han sier når han kommer at han er glad for å lære ungdommen i et nøytralt land å kjenne.

Banket på døra

Det var nemlig Studentersamfundet som inviterte verdensstjernen. Freidig troppet representanter derfra opp på døra hans i Berlin og spurte om Einstein kunne tenke seg å komme til Norge.

– Det var en ungdommelig frimodighet og vitalitet i denne invitasjonen som skiller den fra de offisielle henvendelsene som kom. Og så var de så tidlig ute at han ikke hadde sagt ja til noen andre ennå, sier Johansen til Titan.uio.no.

Fakta

Albert Einstein

Albert Einstein (1879–1955) var en tysk-sveitsisk-amerikansk fysiker.

Einstein regnes som en av historiens største vitenskapspersoner, og han er særlig kjent for relativitetsteorien.

Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1921.

Kilde: Store norske leksikon

Det spilte nok også inn at tysk vitenskap var boikottet av seiersmaktene etter første verdenskrig, og tyskere ble ikke invitert på konferanser.

Norge var et nøytralt land og ikke med på boikotten.

– Jeg tror det handler om at han syntes det var stas å bli invitert av unge studenter og at Norge var et nøytralt land, sier Johansen.

«Træk av relativitetsteorien»

Klokka ti over ett søndag 13. juni 1920 ankom Einstein med tog til Østbanen i Kristiania, som Oslo het den gangen.

I løpet av de neste dagene holdt han tre foredrag i Universitetets aula: «Det nye verdensbillede», «Tid og rum» og «Træk av relativitetsteorien». De ble holdt på tysk, men det var ikke noe stort problem på denne tiden.

Morgenbladet 17. juni 1920.

– Forelesningene var åpne for alle, i den forstand at de måtte ha økonomi til å betale det det kostet, sier Johansen.

For å finansiere reise og opphold tok Studentersamfundet inngangspenger som varierte fra to til fem kroner.

– To kroner var timelønnen til en industriarbeider, sier Johansen.

Både besøket og selve foredragene ble behørig dekket i norske aviser.

– Det var god dekning i pressen, særlig Aftenposten, Morgenbladet og Sosialdemokraten. De ga en slags referater av Einsteins foredrag, forteller Johansen.

Piknik med Einstein

Da pliktene var unnagjort, ble det holdt fest til ære for Einstein. Her fikk han også vite at han var valgt til æresmedlem av Studentersamfundet.

Dagen derpå, søndag 20. juni, ble det tur på fjorden med «Steinbiten», geologenes eget forskningsskip. Selskapet gikk i land og nøt en piknik på Langodden ved Snarøya.

To dager senere forlot Albert Einstein Kristiania med dampbåten «M.G. Melchior» for å seile til København.

Ville tilby Einstein professorat

Etter norgesbesøket var det flere som tok til orde for å tilby Einstein en stilling ved universitetet.

– Noe av bakgrunnen var at det kom historier om at Einstein allerede på denne tiden ble utsatt for antisemittiske angrep i Tyskland, og ryktene sa at han vurderte å reise derfra, sier Johansen.

Muligheten ble utredet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Albert Einstein på båttur i Oslofjorden. Foto: Halvor Rosendahl/MUV

– To av medlemmene i kollegiet var for, mens tre var imot. De mente det kostet for mye å få Einstein hit og at man heller måtte bruke midlene på andre ting, forteller Johansen.

– Dette ble oversendt departementet, og det dukket opp i Statsbudsjettet for 1921/1922. Der refereres de ulike synspunktene, men departementet konkluderte med at i den daværende økonomiske situasjonen så man ingen mulighet til å bevilge noe til dette.

Det ble aldri noe konkret tilbud.

– Og om det hadde blitt det, så kan man tvile på om han ville kommet. I et brev til Vilhelm Bjerknes skriver Einstein at han nok må holde ut i Berlin, sier Johansen.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Kunne miljøet blomstret med Einstein?

Selv om det ikke var noe stort miljø for teoretisk fysikk i Norge på denne tiden, så var det en krets av unge nordmenn som var opptatt av den generelle relativitetsteorien.

– De var i stor grad studenter under Lars Vegard, og han​​ var nok en viktig støttespiller, sier Johansen.

Disse studentene var representert i styret i Studentersamfundet og hadde «utsendinger» i Berlin som kunne oppsøke Einstein personlig.

– Blant de eldre var det mange som var skeptiske til om relativitetsteorien hadde noe for seg. Det var de unge som gikk foran i det nye fysikken, ifølge Johansen.

Han vil ikke spekulere i om et Einstein-professorat ville ført til en blomstring i miljøet for teoretisk fysikk på 1920-tallet. Tre forelesninger og en båttur var i hvert fall ikke nok.

– De unge som hadde vist interesse, havnet etter hvert andre steder, sier Johansen.

Du kan lese mer om Einsteins besøk i Norge hos Museet for universitets- og vitenskapshistorie

Kontakt:

Nils Voje Johansen, universitetslektor ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo

Les mer om Albert Einstein og relativitetsteorien på Titan.uio.no:

Har frisket opp Einstein for dagens skoleelever

Relativitetsteorien er 100 år!

Slik ser et svart hull ut