Trippelallianse klar til klimakamp – men trenger gode hjelpere

– Naturvitenskapen kan påvise og forklare klimaproblemene, men løsningen forutsetter felles innsats fra ulike fagfelt, sier professor i biolog, Dag O. Hessen.

Han vil ha med fagfolk som forstår de psykologiske prosessene og de politiske prosessene. Samtidig som naturviterne også samler seg til klimakamp.

Hessen er leder for Senter for biogeokjemi i antropocen. Antropocen er fagtermen for det som også kalles «menneskets tidsalder».

Ordet biogeokjemi kan ta pusten fra de fleste. Biologi, geofag og kjemi er presset inn i det samme begrepet.

Men så er det heller ikke så rent lite som kommer inn under denne betegnelsen.

Grunnstoffenes kretsløp

Biogeokjemi er ifølge Store norske leksikon læren om hvordan biologiske og geokjemiske prosesser påvirker grunnstoffenes kretsløp i naturen.

Karbon er et grunnstoff, og dets kretsløp i naturen står sentralt i de fleste klimadiskusjoner. Andre stoffer har også sine kretsløp.

Kretsløpene berører biologien, geofagene og kjemien. Det er derfor de tre fagfeltene forener krefter for klimaet.

Men selv om de slår seg sammen, kan ikke naturviterne redde verden alene.

Alle skal med

– Vi har allerede etablert god kontakt med fagfelt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora som arbeider med samfunn og klima, sier Hessen til Titan.uio.no.

Kjemiker Rolf Vogt, som også er med i ledergruppa ved det nye senteret, utdyper:

– Sosiologi er viktig for å forstå hva det er som gjør at vi tar eller ikke tar de riktige miljøvalgene. Samfunnsgeografi ser på hvilke betingelser som skal til for å skape en nødvendig endring for det grønne skiftet, sier professoren.

– Sosialantropologer er av stor betydning når vi studerer miljøproblemer i andre deler av verden der vi selv ikke har kunnskap om hva det er som foregår i samfunnet.

Han trekker også fram filosofene som kan bidra med betraktninger av hva det er som er problemet når man har klimafornektere og andre som ikke er villige til å akseptere at vi står ovenfor alvorlige miljøutfordringer.

– Det vi studerer, er i større og større grad menneskeskapte systemer. Vi er derfor helt avhengige av samfunnsfag og humaniora for å forstå hva det er som skjer i systemet vi studerer, sier Vogt.

Jurister og økonomer er andre faggrupper som ønskes velkommen.

Biologi …

Men tilbake til biogeokjemien – kretsløpene – og hvorfor hvert enkelt fag ikke kan sitte helt for seg selv i klimaspørsmålet.

Uten å legge opp til noen konkurranse mellom fagene, har vi spurt hva hver av dem kan bidra med innenfor det trehodete fellesskapet.

– Biologiske prosesser står sentralt både for CO₂, metan og andre kretsløp, sier biologen Dag O. Hessen.

– Viktige prosesser her er fotosyntese og respirasjon. Men også mikrobiologiske prosesser står sentralt i nesten alle kretsløp. Og jordbunnsprosesser med samspill mellom sopp og skog er svært viktig.

… kjemi …

– Kjemi et verktøy på samme måte som matematikk og språk, sier kjemikeren Rolf Vogt.

– Det er nødvendig å kunne bruke kjemi for å utøve andre fag. Når det kommer til å forstå hvordan miljøet virker, er en helt avhengig av å ha en innsikt i kjemi.

Han spissformulerer:

– Det å jobbe med miljø uten å kunne kjemi, er som å drive butikk uten kunnskap i matte.

… og geovitenskap

Geofagene omfatter blant annet geologi, geokjemi, glasiologi, meteorologi, geofysikk og geografi. Professor Frode Stordal er deres representant i ledelsen for biogeokjemi-senteret.

– Når naturen endrer seg på grunn av klimaendringer, vil dette igjen generere nye klimaendringer. Det er kjernen i mye av det vi holder på med i geofagene, sa Stordal da biogeokjemikerne nylig  presenterte seg på Realfagsbiblioteket.

– Derfor er vi interessert i hva som skjer i naturen når temperaturen blir høyere på grunn av CO₂.

Områder med lite vegetasjon vil gro igjen. Vegatasjonen vil krype nordover på kloden og oppover på fjellet. Snøen smelter raskere der det er vegetasjon.

– Dette vil igjen gjøre noe med klimasystemet. For eksempel vil vi akkumulere mer varme fordi det blir mindre snø. Dette vil øke den temperaturøkningen som allerede er forårsaket av CO₂, sier Stordal.

Er du interessert i forskningsnyheter om klima, teknologi og realfag: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

En miljøpolitisk røykelov

Den biogeokjemiske troikaen brukte røykeloven som eksempel og inspirasjon da de i høst skrev et innlegg i Aftenposten.

Røykeloven «var et forslag som ble møtt med massiv motstand fordi det var «helt urealistisk», mens i ettertid undrer alle på hvorfor dette ikke var gjennomført for lengst. Det er denne type endringer vi tilstreber. Det er ingen liten ambisjon, men så er det heller ikke lite som står på spill.»

Til dette, skrev de, trengs kjemikere, geologer og biologer. «Og vi trenger de som forstår atmosfæresystemene og de som forstår landsystemene og de som forstår vannsystemene og effekter i økosystemene, for dette henger sammen.»

– Mennesket påvirker denne planeten på en måte som er hinsides hva vi har gjort tidligere og hinsides hva man kunne forestille seg bare for en generasjon eller to siden, sa Hessen under arrangementet på Realfagsbiblioteket.

Han påpeker at dette er spørsmål som åpenbart ikke kan løses av ett fagfelt alene og at han er glad for at geologer, kjemikere og biologer nå setter seg ned sammen.

– Vi har store ambisjoner, men det må vi ha. Derfor må vi også strekke hendene ut til samfunnsvitere og humanister, selv om det kan være litt skummelt for oss naturvitere, sier Hessen.