«Disgusting Food Museum» åpnet dørene i 2018. Museet ligger i Malmö i Sverige og stiller ut verdens ekleste mat. Her finnes surströmming fra Sverige, råtten hai fra Island og oksepenis fra Kina – og forskjellige typer insekter fra rundt omkring i verden.
Formålet er å underholde, fascinere og utfordre tanker hva du og jeg synes er ekkelt (og ikke).
Sunn og bærekraftig mat
Med jevne mellomrom dukker det opp artikler som utfordrer nordmenn til å spise insekter. Grunnene bak er det vanskelig å være uenig i. Insekter er sunn mat. De inneholder viktige vitaminer, mineraler, fiber, sunt fett og masse proteiner.
Insekter kan også redde verden, selvfølgelig. Kjøttproduksjon er, som kjent, en klimaversting. Storfe krever enorme mengder land, vann og føde og står for en god del av verdens klimagassutslipp. Storfe krever 12 ganger mer mat enn insekter og slipper ut 100 ganger større volum av klimagasser. Vel og bra. Men hva smaker de?
2000 å velge mellom
Idet tennene dine treffer det harde skallet, hører du knaset. En ukjent saft eksploderer inn i munnen din, og ut av munnviken henger det et sprellende billebein. Et fullverdig og traumatisk måltid.
Noe slikt er nok lett å se for seg. Forventningene er mange - de sitter i hodet og i kulturen. Insekter er irriterende, ekle og ødelegger sommerferien.
Men smak på dette: Witchetty-larven skal minne om peanøttsmør og sprøstekt kylling. Visse typer maur skal ha en behagelig eim av sitrongress, og den store eikebukk-billen minner om søtlige, feite reker. Og dette er bare noen av de over 2000 spiselige insektene vi vet om.
Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
Smak er kultur
Mange steder i verden nytes insekter daglig. I flere land i Asia, Afrika og Latin-Amerika er de en del av matkulturen. I hovedstaden Kinshasa i Kongo spiser de 96 tonn larver årlig. I Australia kan du få sirisser med smak av chili og hvitløk. I Thailand er vannteger (som er i slekt med biller) en hovedingrediens i fiskesaus. Ekkelt.
Men også vi spiser mat som kan virke ekkel for resten av verden. På det ekle matmuseet finner du ikke bare casu marzu, en ost med levende larver – du finner også god gammeldags brunost og esker med IFA-lakris. Salt lakris spises nemlig i praksis ikke utenfor Norden og enkelte land i Nord-Europa. Den sterke salmiakken som finnes i lakrisen er i høyeste grad en tilvent smak og fremkaller gjerne brekninger og vantro hos utenforstående.
Hva med litt kaviar? Bli med til Mexico, der «escamoles» er en delikatesse. Escamoles er maur-egg og kan tenkes på som insektkaviar. I februar og mars vandrer såkalte escamoleros, eller eggsankere, inn i det meksikanske høylandet for å høste disse små perlene. Etter høsting og frakting selges eggene for over fire hundre kroner kiloen og tilbys i fine restauranter. På tallerkenen ligner de små pinjekjerner, og konsistensen skal minne om cottage cheese.
Hva med insekter som du ikke engang merker at du spiser? Noen forskere har lyst til å berike helt vanlig mel med malte insekter. Dette øker nærings- og proteininnholdet i maten uten at man blir minnet på hva man spiser.
Eller hva med kosttilskudd i pilleform lagd av kvernede insekter, med løfte om større muskler og bedre helse?
Fra uspiselig til delikatesse
Matkultur kan endre seg over tid. Før 1800-tallet pleide hummeren å være en nei-mat som bare ble servert til fanger og fattige. I dag er det en delikatesse over store deler av verden og konsumeres i glade mengder sammen med andre krepsdyr som krabber og reker.
Hummer er til tider blitt kalt «havets kakerlakk», og dette er ikke altfor langt fra sannheten – krepsdyr og insekter er faktisk ikke veldig fjerne slektninger. Tenk på det neste gang du sitter med en hummerklo på tallerkenen. Eller ikke. Men kommer kakerlakken en dag til å bli landjordas hummer?
