Rundt 90 prosent av ozonen i vår atmosfære eksisterer i stratosfæren og blir kalt ozonlaget, dette laget er viktig for å beskytte oss mot farlig stråling.
Det mange ikke vet, er at de siste 10 prosentene eksisterer i form av bakkenær ozon.
I sin ustabile tilstand er dette en veldig reaktiv gass som er skadelig for både natur og mennesker.
- Kan være økende
Bakkenær ozon påvirker veksten til plantene og fører til store tap av verdier over hele verden.
I nord er ozonkonsentrasjonene lavere enn lengre sør i Europa, men dette kan være under endring.
– Ozonnivået kan være økende på grunn av økt menneskelig aktivitet mot kysten i isfrie områder i Arktis. Derfor er det grunn til å følge med på hvordan vegetasjonen på land reagerer, forteller forsker Ane Vollsnes ved Institutt for biovitenskap.
Flere veier til mål
Hun skal sammen med kollega Aud Berglen Eriksen, samt professor Frode Stordal og professor Terje Berntsen ved Institutt for geofag angripe spørsmålet om ozonnivåets påvirkning på naturen fra to ulike startpunkt.
Økende ozonkonsentrasjoner og lengre perioder med dagslys i nord kan påvirke skadeomfanget.
– Sammen skal vi studere ozonnivåene i lufta i Finnmark gjennom en vekstsesong, og å undersøke om de spesielle forholdene med midnattssol gir større ozonskader enn man ellers skulle forvente, sier Vollsnes, som er leder for forskningsprosjektet.
Kunnskapshull i Arktis
ozon
Jordens ozonkonsentrasjon er fordelt 90 prosent i ozonlaget og 10 prosent ved jordoverflaten. Sistnevnte kalles bakkenær ozon.
Bakkenær ozon er en sekundær giftgass som blir produsert av blant annet utslipp av NOx-gasser fra dieselbiler.
Bakkenær ozon påvirker planter blant annet ved at de får forminsket vekst og døde flekker på bladene.
Estimert tap på jordbruket i Europa forårsaket av bakkenær ozon er 6,7 milliarder euro pr. år ved konsentrasjoner lik år 2000 (Holland et al., 2006).
Forskningsprosjektet foregår i samarbeid med forskere ved Stockholm Environmental Institute, Norsk Institutt for Bioøkonomi og Finnmark landbruksrådgiving.
– Vegetasjon stresses av endringer i klimaet. Høyere temperaturer fører til tidligere snøsmelting, som gir lengre vekstsesong. Disse ulike endringene i vekstvilkårene for plantene kan føre til at sammensetningen av artene forskyves, slik at vegetasjonen blir annerledes, forklarer Vollsnes.
Målet med prosjektet er å kartlegge endringen i naturen i arktiske strøk som resultat av økt forurensning.
– Det mangler kunnskap om det som er spesielt for arktiske strøk, og målet er å tette noen kunnskapshull, avslutter hun.
Arbeidet påbegynnes i løpet av høsten 2017.
Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM
