Tradisjonelt har strømnettet kommet først. Og siden, når teknologien har tatt noen steg, er mobilnettet blitt bygd. Slik har det i alle fall vært i vestlige land.
I mange land i Afrika og Asia forsøker man nå å snu på rekkefølgen. På landsbygda er det nemlig svært mange som har liten eller ingen tilgang til elektrisitet.
Men ofte har de et godt utbygd mobilnett, med basestasjoner og annen infrastruktur. Ikke minst gjelder det i Bangladesh.
Bygget strømnett
I samarbeid med en mobiloperatør, lokale aktører og andre forskere bygget Geirbo et lite strømnett i en landsby som ligger en dags biltur fra hovedstaden Dhaka.
Landsbyen hadde ikke strømnett fra før, men en mobilbasestasjon, hovedsakelig basert på solceller – og med et dieselaggregat som sjelden ble brukt.
Basestasjonen skulle være kjernen i det nye strømnettet. Et telesenter fikk strøm fra dette anlegget på dagtid, og husholdningene fikk strøm fra det samme anlegget på kveldstid. En lokal entreprenør skulle følge opp det hele fra dag til dag.
Målet var at det skulle gi strøm til en lyspære for 136 husholdninger og til lading av mobiltelefoner.
– Vi skulle begynne i det små og tilby rimelige og bærekraftige strømtjenester som folk hadde råd til. Samtidig skulle driften av strømnettet gå rundt økonomisk.
Det skulle også være miljøvennlig, i motsetning til alternativet - som oftest er dieselaggregater.
Teknikk og klima
Tanken var god, men problemene meldte seg raskt. Laderne virket dårlig. Det var ulike teknologiske standarder som gjorde det umulig å koble mobilene til strømnettet.
– Mobilene som ble brukt i landsbyen var ikke kompatible med laderne vi hadde. Det var stadig kortslutninger. Det var også tilfeller av hacking og tyvkoblinger.
Strømnettet ble så overført til en skole, hvor det skulle drifte åtte PC'er. Også her oppsto tekniske problemer.
I tillegg spilte naturforholdene en stor rolle. Landsbyen ligger i et såkalt haor-landskapsområde, som har et våtmarksøkosystem som medfører sesongmessige oversvømmelser og flommer.
– Bare det å feste en strømledning til en stolpe blir problematisk når bakken blir myk og stolpen synker. Husene var også sårbare, i stor grad bygget i bølgeblikk. De kunne bli feid ned av sterke vinder.
Migrasjon og regninger
På grunn av de store variasjonene i klima var det også mye sesongmigrasjon, folk reiste i perioder vekk fra hjemmene side for å dyrke jord.
Det førte til problemer med å drive inn betalingen av strømmen, som skulle betales kontant én gang i måneden – mens lokalbefolkningen var vant til å betale regninger i forbindelse med festivaler.
– Det var i det hele tatt mange utfordringer som gjorde prosjektet svært komplekst, sier Geirbo, som undersøkte hvordan kart og skjematiske oversikter ble brukt i prosjektet.
– Jeg så på hvordan figurer, kart og andre verktøy gjorde at man kunne forholde seg til den kompliserte virkeligheten. Samtidig kunne de skjule ting som er viktige for å få en infrastruktur til å fungere.
– Bør være mer fleksibelt
I sin ferske doktorgrad fra Institutt for informatikk oppsummerer hun forholdet mellom planlegging og utførelse i prosjektet i Bangladesh.
En av konklusjonene er at strømforsyningen måtte gjøres mer fleksibel.
– Muligens er det mer hensiktsmessig med mobile ladestasjoner. Men et kjent problem med slike er at folk lader dem for mye, slik at de blir svekket, sier Geirbo.
Møter fungerte best i bilkø
Hun gjorde seg også noen erfaringer angående planleggingen av prosjektet.
– Telefonkonferanser fungerte ikke så godt. Det var ofte dårlige linjer og varierende engelskuttale. Det var en ulempe at vi ikke så ansiktene på hverandre. Så var det mye styr med å finne tider som passet for alle. Det var ofte uklarheter om avgjørelser og hva som var problemene, sier Geirbo.
Selv fikk hun fikk mer ut av å prate innestengt i en bil i endeløse køer ut fra Dhaka.
– Jeg opplevde at det var lettere å ta opp konflikter og vanskelige temaer når vi satt inne i bilen. Det ble mer uformelt, og dialogen ble mye bedre, sier Geirbo, som ikke har mistet troen på at det er mulig å få bygd velfungerende miljøvennlige strømnett i slike landsbyer – selv om hennes eget prosjekt er avsluttet.
– Men det er lurt å lytte og lære av oss som har erfaringer, sier hun.
Også andre forskere ved UiO jobber med å utrede bruk av solcellekraftverk og annen teknologi for å skaffe elektrisitet i utviklingsland. Blant annet gjelder det prosjektet Solar Transitions, med Kirsten Ulsrud ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi i spissen.
