Smeigedag

Sånn vil vi at sommeren skal være, og sånn husker vi den ofte. Men det er ikke egentlig så mange av disse smeigedagene. Foto: Ester Robstad

Det blir "smeigedager" også om hundre år

Uværet i Norge blir røffere i fremtiden, men oldebarna til dagens unge vil likevel få oppleve mildværsdager – kanskje til og med litt flere.

Av Ester Robstad, Wenche Willoch
Publisert 19. juli 2017
Ester Robstad, MNKOM

En ny rapport om klimaendringer har tatt utgangspunkt i en definisjon av behagelig vær – slik vi mennesker opplever det. Og heldigvis vil ikke mildværsdagene forsvinne helt.

Tvert imot kan de inntreffe ørlite grann oftere over hele Norge i et hundreårsperspektiv. Den antatte økningen varierer fra et par dager til et par uker med ekstra mildvær i løpet av en sommersesong, sett ved neste århundreskifte.

Rapporten ble publisert i januar i Springers journal Climatic Change, og den er skrevet av tre forskere tilknyttet Princeton University og et laboratorium innen geofysisk fluiddynamikk i den amerikanske delstaten New Jersey.

Stadig best vær i sør

Nordmenn er ikke bortskjemt med mildvær. Kun langs kyststripen mellom Oslo og Kristiansand har sommerturister og fastboende en sannsynlighet for å oppleve så mye som tjue mildværsdager i løpet av en sommer.

Det er kanskje derfor sørlendingene har et eget ord for de aller mest behagelige sommerdagene: smeigedager. En økning på opptil to uker av disse mildværsdagene vil gi betydelig bedre muligheter for en god sørlandssommer.

Dette er en mildværsdag

Den høyeste temperaturen på en mildværsdag skal være mellom 18 og 30 grader celsius.

Det skal ikke ha regnet mer enn én millimeter.

Duggpunktstemperaturen, som er et mål for luftfuktighet, skal ikke ha vært over 20 grader celsius.

Økningen kan bli markant i hele Norge, men ettersom Vestlandet og Nord-Norge har færre mildværsdager slik klimaet er i dag, vil nok økningen føre til at våre etterkommere ser flest mildværsrekorder i det østlige Sør-Norge.

Direkte helsepåvirkning

Mildvær har positiv innvirkning på fysisk og psykisk helse, og dette har vært de tre forskernes motivasjon for den nye studien.

At antall mildværsdager øker, er på et vis gode sommerferienyheter for kommende generasjoner, men de må også håndtere det  forskerne ofte kaller ekstremvær når de snakker om klimaendringer, med økt fare for ødelagte hus og avlinger som følge av store nedbørsmengder og uvær.

Dessuten er ikke vindforholdene med i beregningene. Kun temperatur, luftfuktighet og nedbør er brukt som kriterier for hvilket vær som er behagelig. Det betyr at også mildværsdagene kan gi stormfulle ødeleggelser.

Med andre ord: Det er ikke sikkert at fremtidens sommerferier er reddet likevel.