FNs klimapanel peker på tre teknologier som kan bidra til å løse de globale klimaproblemene. – Her i Norge driver vi med «cherrypicking», sier kjernefysiker Sunniva Rose. – Det skal liksom ikke snakkes om kjernekraft. Hun gjør det likevel.
Morten Dæhlen, dekan ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet, ble hoppende glad da han onsdag morgen oppdaget at fakultetets forskere er med i hele fem av tilsammen ti nye Sentre for fremragende forskning. – Men jeg ble ikke så overrasket, fordi jeg visste at vi er innmari gode her! sa han til en jublende forsamling onsdag ettermiddag.
Rørsangerfuglen endret seg fort da den fikk nye livsvilkår. Selv små-skala bevaringsprosjekter kan spille en stor rolle, poengterer forskerne.
— Vi er allerede verdensledende på området, mener professor Knut Jørgen Måløy ved UiO. Nå kan forskerne også kalle arbeidsplassen et Senter for fremragende forskning.
De «flekkete» fjellsidene på Holsnøy, mørke og lyse striper av ulike bergarter som slynger seg rundt hverandre, er kunstverk skapt av jordskjelv.
Norges nasjonalfugl er blant fugleartene som vil tjene på klimaendringene og mildere vintre. Men av og til kommer det fortsatt en streng vinter, og da blir det sult og massedød.
De åtte minuttene sollyset bruker fra soloverflaten og frem til oss, er som en lek sammenlignet med alt som skjer før det.
24 temperatur-loggere i norske fjellvegger skal bidra til å forutsi steinras når permafrosten tiner.
– En stor del av grunnfjellet er ikke tett, men porøst, nesten som en Stratos-sjokolade. Det er forsker Lars Ribers forklaring på at vi kan finne mer olje i områder der oljebrønnene er tømt.
Øygruppen Steilene utenfor Nesodden ble brukt som rettersted for forbrytere. Også i dag er Steilene preget av dysterhet og død, men bare hvis du oppsøker bunnen av det dype bassenget mellom de fem øyene.
