2017

Biolog Anne Maria Eikeset arbeider tverrfagleg for å lage noko som kan bli skikkeleg stort og vitskapleg viktig. – Du har eit ansvar når du jobbar med naturen, sier ho.

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

På Bali er 30.000 mennesker evakuert, og flyplassen måtte stenge i tre dager etter at et vulkanutbrudd har skapt store askeskyer. Siden utbruddet på Island i 2010 har det vært jaktet på bedre måter å forutsi og vurdere innholdet i skyene på. – Det gikk raskere å lage et godt askevarsel enn jeg først hadde trodd, sier Birthe Steensen ved Meteorologisk institutt.

Smeltevann fra fjellene i Himalaya er viktig for både jordbruk og vannkraft. Men frem til nå har det vært vanskelig å finne ut hvordan breene endrer seg.

Han gikk konstant med blikket mot bakken på turene da han var barn. Nå lever Henrik Svensen av å fortelle andre om sin fascinasjon for stein.

Vi tenker på Jordens hav som noe stabilt og uforanderlig. Men de beveger seg med omtrent samme fart som neglene dine vokser.

I 2017 opplevde Sør-Europa nok en sommer med ekstrem tørke. Med global oppvarming øker risikoen for hetebølger og tørke, og en ny studie gjort av forskere ved Institutt for geofag viser at observerte tørketrender i Europa følger klimafremskrivninger av nedbør og temperatur.

For første gang i historien er det nå mulig å finne den genetiske forklaringen på formen til encellete alger. Resultatet kan gi et helt nytt innblikk i cellenes indre liv.

Lenge har vi visst lite om utviklingen av breene i høyfjells-Asia. Men en skrivefeil satte fart på forskningen.

Norske isbreers areal har minket med mer enn en tiendedel på 30 år. Breene smeltet mest i nord.

Husker du månelandingen? Ikke Neil Armstrongs, men Jens Stoltenbergs: Vi skulle fange CO₂ på Mongstad. Like før startstreken fikk regjeringen kalde føtter. Men var det virkelig hele historien?

Soppsesongen er blitt lengre både i Norge og andre europeiske land. Men vent litt med å juble.

Det er ikke lenge siden naturvitere og samfunnsforskere så på hverandre som henholdsvis reduksjonistiske raringer og verdensfjerne tåkepratere. Men nå skal  de jobbe sammen.

UiOs nye rektor Svein Stølen vil spille på lag med alle - studenter, ansatte og samfunnet. Men han har studentene øverst på prioriteringslisten.

Uværet i Norge blir røffere i fremtiden, men oldebarna til dagens unge vil likevel få oppleve mildværsdager – kanskje til og med litt flere.

Bakkenær ozon påvirker veksten til plantene og fører til store tap av verdier over hele verden. Blant annet taper jordbruket i Europa flere milliarder euro årlig.

Kinesiske myndigheter satser nå tungt på karbonfangst og -lagring for å berge det globale klimaet. Forskere ved Teknologisenteret på Mongstad og Kjemisk institutt skal hjelpe til med å gjøre karbonfangst-delen av teknologien mer miljøvennlig.

Mange steder i verden er det dårlig tilgang til strøm, men likevel et godt utbygd mobilnett. Så hvorfor ikke bruke basestasjonene som utgangspunkt for strømproduksjon, tenkte forsker Hanne Cecilie Geirbo. Det bød på noen utfordringer.

– Hvis man kan nyttiggjøre seg kraften elva skaper på en effektiv måte, vil det ha stor betydning, sier professor Chong-Yu Xu ved UiO. Lite av Kinas elektrisitet kommer fra vannkraft - men tøværet mellom Kina og Norge kan endre det.

Du finner den allerede i iskrem og ølskum. Den kan bli fiskefôr, biodrivstoff, bidra til karbonlagring - eller til og med havne på middagsbordet dit. Nå kryper taren opp fra vannkanten.

Hva vil skje hvis vi pumper inn enorme mengder CO₂ for lagring på havbunnen i Ekofisk-feltet? Det har ingen visst.  Nye verktøy gjør det mulig å finne ut av det.

Plantelivet rundt Arktis beveger seg nordover og oppover. Det gir mer varme, som igjen gir mer vegetasjon.

Både fisk og fangst vil bli mindre når temperaturen øker, ifølge klimamodeller. Nå viser det seg at modellene bygger på gale premisser. Hva skjer da med fisken?

Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.

xNorske og brasilianske forskere samarbeider om å forstå fysikken bak strømninger. Noen utfordringer: I Brasil er det salt, i Norge er det kaldt.