Høsten har vært svært mild og regnfull på Svalbard. Dette har fått konsekvenser for den sårbare Svalbard-naturen.
Allerede i oktober gikk det flere ras på Svalbard. Blant annet et jordras i utkanten av Longyearbyen som fløt ut i en vei og førte til evakueringer.
Men det unormalt milde og våte været har fortsatt etter det.
Hvilke konsekvenser det har fått på naturen kan være vanskelig å avdekke ikke minst på grunn av det nå er mørketid på Svalbard.
Høyteknologiske satellitter
Men nå tyder ferske radarsatellittbilder på at det har gått mange ras også i november.
Man har bare ikke oppdaget dem fordi de ikke har rammet bebyggelsen.
Nye og avanserte radarsatellitter som Sentinel-1 fra Europeisk Union (Copernicus programmet) og ESA (European Space Agency) tar bilder hver 6. dag og fanger opp hendelser på bakken til tross for mørketiden eller skydekke - når optiske satellitter er "blinde".
Forskerne Bernd Etzelmüller og Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag ved UiO har studert disse bildene.
– De viser at det har gått massevis av ras ulike steder på Svalbard, slår Etzelmüller fast.
Kääb, som prosesserte radarbildene, kan peke ut over 50 rastilfeller bare i området mellom Longyearbyen og Barentsburg.
Snø-, sørpe- og jordras
Hva slags type ras det dreier seg om er vanskelig å lese ut av bildene.
– Men trolig det er en blanding av snø-, sørpe og jordras. Uansett er det dramatisk hvis det rammer bebodde steder på Svalbard. Radarbildene fungerer helt annerledes enn optiske bilder og er spesielt sensitive når fuktigheten og overflatestrukturen på bakken endrer seg, forklarer Kääb.
Forskerne mener det er oppsiktsvekkende at det går så mange ras etter en slik periode med enorme mengder nedbør.
– Det viser at det er en stor ubalanse i systemet. Vi vet fra før at Svalbard-naturen er sårbar, noe dette bekrefter, sier de.
Eztelmüller mener slike data kan spille en viktig rolle når det gjelder å forberede seg på flere lignende hendelser i tiden framover.
– Dette er ekstreme værhendelser som vi trolig vil se mer av i fremtiden. Det vil kreve en helt annen beredskap enn vi har i dag, spesielt i de bebodde stedene av Svalbard, påpeker han.
Reagerer på kutt i statsbudsjettet
Som et ledd i denne beredskapen påpeker Kääb viktigheten av at forskerne får tilgang til avanserte satellittbilder og til forskningsprogrammer som støtter utvikling av metoder for a bruke disse bildene.
Derfor er han svært opprørt over at det i forslaget til statsbudsjett for 2017 ligger an til et kutt på 75 prosent i satsingen på de frivillige programmene i ESA som spesielt støtter analyser innen jordobservasjon.
Dette arbeidet er er støttet av ESA gjennom Glaciers_CCI og GlobPermafrost prosjekter, av Norsk Romsenter gjennom Copernicus bretjeneste, og av EU gjennom ERC ICEMASS prosjektet.
– Tilgang til satellittbilder og utvikling av moderne analysemetoder er avgjørende for at vi skal kunne avdekke hva som skjer med naturen som følge av ekstremvær. Derfor er det viktigere enn noen gang at myndighetene satser tungt på romteknologi, sier Kääb og Etzelmüller.
