Hei verden. I dag har jeg avsluttet undervisningen jeg har gitt i Nukleær teknologi ,og det skjedde med brask og bram og debatt.
Det var utrolig gøy, og studentene var så flinke, og jeg kjente jeg ble skikkelig stolt av dem. De kom dessuten opp med flere svar på vanlige innvendinger som jeg ikke har tenkt over før, og det syns jeg var så inmari gøy å se!
De hadde fått litt forskjellige synspunkter på kjernekraft som de skulle sette seg inn i på forhånd, og i dag skulle de altså debattere seg i mellom. Jeg prøvde meg som debattleder (vi har aldri prøvd å kjøre debatt i undervisningssammenheng før, så det får vi sikkert til – fritt etter min heltinne, Pippi Langstrømpe), og i min forberedelse til dette satte jeg sammen en liste med åtte vanlige argumenter mot kjernekraft. Disse må jeg selvsagt dele med dere her, med noen veldig korte tilsvar:
1. Kjernekraft er farlig
Kjernekraft er en av de aller tryggeste måtene å produsere energi på. I for eksempel USA (som har en betydelig andel av verdens kjernekraftverk) er ingen privatpersoner noensinne blitt drept eller skadet på grunn av kjernekraft, i løpet av hele den 50-årige historien til sivil kjernekraft.
Det er tryggere å jobbe i et kjernekraftverk enn på et kontor.
2. Et kjernekraftverk kan eksplodere sånn som en atombombe
Det er fysisk umulig for reaktoren i et kjernekraftverk å eksplodere sånn som en atombombe (“atomeksplosjon”) – nei, Tsjernobyl var ikke en atomeksplosjon, det var “bare” en dampeksplosjon (som for så vidt forteller noe om hvor heftig det at vann går over i gassform kan være…).
Atomvåpen er konstruert på en spesiell måte og har veldig mye mer spaltbart materiale (MYE høyere anrikning) enn et kjernekraftverk, så det kan heller ikke skje ved et uhell at kjernekraftverket plutselig blir som en atombombe.
3. Kjernekraftverk slipper ut farlig(e mengder) stråling
Nei. Utslippene av stråling fra et kjernekraftverk er veldig små. Hvis man bor innenfor en 75 km radius til et kjernekraftverk vil du i gjennomsnitt få en ekstra stråledose hvert år på ca 0.0001 mSv som kommer fra kraftverket. For å sammenlikne, så får den gjennomsnittlige nordmannen ca 4/4.5 mSv hvert år fra andre kilder (størstedelen er den såkalte naturlige bakgrunnsstrålingen).
4. Kjernekraft fører til (spredning av) kjernevåpen
Dette er en sånn type påstand der det er vanskelig å si sikkert hva som er svaret, men et par ting er sikkert:
Land som for eksempel Nord-Korea har klart å skaffe seg atomvåpen helt uten noen som helst hjelp eller støtte – de har ikke kjernevåpen i dag fordi de fikk hjelp til å starte en sivil kjerneindustri som så ble til en våpenindustri.
Kjernekraft er dessuten den beste måten å ufarliggjøre de våpnene som allerede eksisterer (hvis det er ønske om det, da, selvfølgelig); de består nemlig av helt fantastisk spaltbart materiale som er helt nydelig å bruke som brensel i et kjernekraftverk – og dermed gi oss den elektrisitetetn vi så gjerne vil ha.
For land som har skrevet under på ikke-spredningsavtalen, så er det ekstremt strengt og kontrollert, nettopp for å unngå spredning av kjernefysiske våpen.
5. Et kjernekraftverk produserer store mengder avfall
Denne er jo litt gøy å ta tak i… For det er faktisk ganske så motsatt: Kjernekraft produserer veldig SMÅ mengder avfall sammenliknet med andre energikilder.
Hvis man for eksempel ser på alt brukt brensel som er produsert i alle kanadiske kjernekraftverk i løpet av de siste 50 årene, så fyller disse seks NHL hockey-baner (!) En stor mengde av dette avfallet kan dessuten gjenvinnes, slik at den totale mengden avfall vil gå fra liten til bitteliten.
Dessuten, i motsetning til avfallet som produseres fra fossilt brensel, som bare slippes rett ut i luften, blir avfallet fra kjernekraft tatt veldig godt hånd om.
6. Kjernekraft er i ferd med å fases ut uansett
Dette er faktisk på ingen måte sant. Det er over 400 reaktorer i verden i dag, og ca. 60 stykker er i ferd med å bygges.
Men hvis man ser på tallene for andelen elektrisitet som kommer fra kjernekraft, har den gått ned de siste årene. Dette er ikke fordi det blir færre kjernekraftverk, men fordi det totalt sett i verden produseres mer elektrisitet, og økningen er større for andre måter å produsere energi på enn kjernekraft (for eksempel kull...). Så andelen går ned, men i absolutte tall er det en økning.
7. Kjernekraft kan ikke gjøre noe for avhengigheten av olje
Allerede i dag driver strøm produsert fra kjernekraft både elektriske tog, T-baner og biler. Kjernekraft har også vært brukt (og brukes i dag) i store båter - atomdrevne hangarskip og ubåter (disse drives direkte av en reaktor i båten, og ikke indirekte fra strøm). Denne typen bruk av kjernekraft kan (og bør?) selvsagt utvides.
Så, jo, kjernekraft kan absolutt gjøre noe med avhengigheten av olje.
8. Kjernekraft er dårlig for miljøet
Kjernekraftverk har ingen utslipp av drivhusgasser direkte, altså fra når de produserer kraft. Hvis man ser på hele livsløpet til en reaktor (tar med det som slippes ut når man produserer betong, bygger reaktoren, dekommisjonering av kraftverket osv.), så er utslippene av drivhusgasser ca. de samme som det man får fra fornybare kilder som for eksempel vind- og solkraft.
Dette innlegget er opprinnelig fra Sunniva Roses blogg.
I doktorgraden sin utfordrer hun mange vedtatte sannheter om kjernekraft: Styrker argumentene for thorium som kjernebrensel
LES OGSÅ: Hvorfor "bobler det" av kvinner i kjernefysikk?
