Image
Professorene Helge Hellevang (fra venstre), Per Aagaard og Jens Jahren, alle fra Institutt for geofag, UiO koordinerte årets Tømtesymposium. Symposiet var dedikert Ivan Th. Rosenqvist, en pioner innen problematikken kvikkleire. Foto: GK Tjoflot

Professorene Helge Hellevang (fra venstre), Per Aagaard og Jens Jahren, alle fra Institutt for geofag, UiO. Foto: GK Tjoflot.

Med kvikkleire på dagsordenen

Stor interesse for årets Tømtesymposium. Denne gangen var hele fagkonferansen dedikert et viktig tema; kvikkleire.

– Det er mye kvikkleire i Norge, det skyldes at landet var dekket av is i siste istid og et stort areal har ligget under havnivå. Dette har resultert i saltholdige marine avsetninger, som etter landhevningene, nå ligger på land og blir utsatt for ferskvann. Dette kan gi leirgrunn som potensielt kan bli kvikkleire, forklarer Per Aagaard, en av arrangørene av symposiet Quick clays – geological constraints and occurences – Rosenqvist tribute, som ble arrangert forrige uke.

En overbelastning av slik leire kan medføre at den mister bæreevnen og styrken, med det resultat at den flyter som en væske. Leiren blir da kvikk, og det kan skje skred med fare for bebyggelse og infrastruktur.

Det har skjedd flere store kvikkleireskred i Norge opp gjennom historien. Også nylig. I desember 2020 gikk det et stort kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum.

– For å redusere antall og hyppighet av ras, er det viktig at man forstår hvordan og hvor kvikkleiren oppstår, og ikke minst hva som utløser skredene. Derfor er det nødvendig med kunnskapsutveksling mellom ulike fagmiljø, mellom geologer og geoteknikere, og den fokus slike fagseminar som årets Tømtesymposium kan gi, sier Aagaard.

Med litt over 60 deltagere omhandlet symposiet kvikkleire, geologiske begrensninger og forekomster sett utfra ulike fagretninger og profesjoners ståsted.

Symposiet ble koordinert og arrangert av prof. em. Per Aagaard, og prof. Jens Jahren og Helge Hellevang, alle fra Institutt for geofag, UiO. De tre var også med på programmet med hvert sitt foredrag.

Viktig å sette på dagsordenen

På programmet var det foredragsholdere fra rådgivende firma, instituttsektoren og akademia. Symposiet ble åpnet av Aagaard med en introduksjon om Ivan Th. Rosenqvist sitt arbeid.

Innledningsvis var det også foredrag fra NVE om kartlegging av områder med fare for kvikkleireskred. NVE har nasjonalt ansvar for forebygging av flomskader og skredulykker. Det er mellom annet utarbeidet et aktsomhetskart med kvikkleiresoner.

Foto: Kvikkleire har visse egenskaper og struktur som gjør at den kan bli «kvikk» og flytende. Den må blant annet ha finkornede sedimenter, og salt som binder leiren sammen. Dette ble belyst av Helge Hellevang, Institutt for geofag i foredraget "Mikrostruktur studier av kvikkleire". Ordstyrer sees til høyre i bildet, og er prof. em. Elen Roaldset. Foto: GK Tjoflot
Kvikkleire har visse egenskaper og struktur som gjør at den kan bli «kvikk» og flytende. Den må blant annet ha finkornede sedimenter, og salt som binder leiren sammen. Dette ble belyst av Helge Hellevang i foredraget "Mikrostruktur studier av kvikkleire". Foto: GK Tjoflot

En representant fra NGU presenterte databasen NADAG, der man kan ta ut geotekniske data fra grunnundersøkelser i Norge. Dataene er nå også tilgjengelig i en fullversjon for mobil.

Andreas Pfaffhuber, EMerald Geomodelling presenterte hvordan man kan ta ut mer verdi av geofysiske og geotekniske data ved å bruke maskinlæring. Dette ble illustrert ved avgrensning av kvikkleirevolum med geofysiske målinger fra luft (drone med radar), laboratorieprøver og lydbilder fra seismiske undersøkelser.

Resten av programmet var sammensatt av korte foredrag av fagfolk fra ulike institusjoner og fagmiljø. Som avslutning på dagen var det en paneldiskusjon.

Foredragene omhandlet ulike aktuelle tema alt fra prøvetagning og kartlegging av leirgrunn, hvordan leiren er satt sammen, hva som gjør leiren kvikk, til foredrag om kunstig intelligens for vurdering av risiko og var ordnet i disse fem temaområdene:

•            Avsetningsmiljø og egenskaper ved postglasiale marine leire.

•            Mikrostrukturer av kvikkleire og kolloidkjemiske studier.

•            Hydrogeologiske begrensninger for utvikling av sensitiv leire.

•            Geofysiske verktøy for kartlegging av potensial for kvikkleire.

•            Stabilitet og initial utløsning av kvikkleireskred.

Ivan Th. Rosenqvist. Foto: Privat
Ivan Th. Rosenqvist. Foto: Privat

En hyllest til pioner innen kvikkleireforskning – Ivan Th. Rosenqvist

Symposiet var en tributt og hyllest til UiO-professor Ivan Th. Rosenqvist (1916-94). Rosenqvist var ansatt ved Institutt for geologi ved UiO, nå Institutt for geofag.

Han var den første til å forklare hvorfor noen leirer er kvikke og hva som skal til for å stabilisere leirene. Han var internasjonalt kjent og aktiv i The Nordic Clay Group som blant annet arbeidet med å forstå kvikkleiredannelse og oppførsel.

Rosenqvist var sentral i å bygge opp kunnskap om leire og leirrike sedimenter, og det som gjorde at det ble økt oppmerksomhet om at marin leire under visse forhold kan bli ustabil.

Les mer om Ivan Rosenqvist i Norsk biografisk leksikon (snl).

Om Tømtesymposiet

Tømtesymposiet er en seminarrekke som arrangeres av dedikerte fagpersoner innen biofag og geofag. Symposiet arrangeres som et dagsseminar, og for geologi har man særlig hatt tema innen miljøgeologi. Symposiet er holdt siden 1950-tallet. Innen geofag har symposiet blitt holdt sist i 2016, 2018, og nå i 2022, i DNVAs lokaler i Drammensveien 78. Arrangementene får støtte fra Tømtestiftelsen.

Lenker

Interessert i geologi/kvikkleire/geofare?

Se opptaket av GeoOnsdag-foredraget "Om leirers kvikkagtighet", Institutt for geofag i samarbeid med Realfagsbiblioteket - Universitetsbiblioteket - UiO, tilgjengelig på YouTube: Om leirers kvikkagtighet (GeoOnsdag 17.2.2021)