Hører man lyden av stormene på Jupiter eller vil det være helt stille fordi det ikke er luft der? Det var lytterspørsmål til NRK P2 Abels tårn i dag.
Det har vært brukt lyd på noen planetariske romferder. Først ut var antageligvis de sovjetiske Venera 13- og 14-ferdene på tidlig 80-tall, så var det den mislykkede Mars Polar Lander på slutten av 90-tallet. Endelig var det Huygens som hadde lydsensorer da den landet på Saturns måne Titan i 2005.
Det er snakk om både passive sensorer som hører på stormer og lynnedslag og også aktive sensorer som sender lyd og f.eks kan måle lydhastighet. Da lydhastighet gir informasjon om sammensetning av atmosfæren er dette interessant informasjon.
Men hva hvis jeg kunne stå på Jupiter og lytte og snakke? Vi må se bort fra trivielle ting som at jeg ikke får puste i en atmosfære bestående av hydrogen (H2) og helium så ... Men det å se bort fra slike ting er noe vi har vent oss til helt siden Galileo og andre på hans tid tenkte seg bevegelse av fallende kuler uten at det var luftmotstand - Gedankenexperiment.
På gassplaneten Jupiter er det ikke helt klart når planeten begynner og atmosfæren slutter, men det er 1-2 atmosfærers trykk omtrent i overgangen. Det er jo ikke så forskjellig fra jorda.
Lydhastigheten blir likevel omtrent 1000 m/s, dvs 3 ganger den på jorda. Sånn sett blir det litt som å finne retning under vann, der lyden går enda fortere (1500 m/s). Det kan en lese om her: Stereo under vann".
Med de mange lynutbruddene på Jupiter, er nok noe av det første en vil merke at huskeregelen for lokalisering av lyn blir annerledes. Nå blir det 1 sekund per kilometer, ikke 3 som vi er vant til.
Når det gjelder snakking så blir formantene forskjøvet, så en mann høres mer ut som et barn, men uten at toneleiet er endret. Det kan man høre eksempler på her fra University of Southampton.
Dessuten blir lokalisering annerledes. Ørene våre har tre mekanismer for retningsbestemmelse:
- Lyd på den fjerne siden av hodet blir ikke så mye dempet lenger da bølgelengden er 3 ganger større på Jupiter. På jorda hjelper det oss å finne retning i diskanten, men på Jupiter virker det nok ikke noe særlig bra.
- Tidsforsinkelsene blir bare 1/3 så en lyd fra en ikke for stor vinkel fra siden høres ut som om den kommer fra 1/3 av vinkelen.
- Ytterørets fasong hjelper til med lokalisering av bredbåndede lyder med sin farging av lyden. Dette også blir helt feil.
Hvordan kan man kompensere? Jo ved å bruke en romhjelm (det er bra for luft og pusting også!), og den må være 3 ganger større enn hodet (god ide fra kollega Andreas Austeng under lunsjen etter programmet). Så må det være mikrofoner omtrent der det passer å ha ører. Da kan man få det meste av retningsbestemmelsen omtrent på plass igjen. Tror jeg da, for ingen har vel prøvd?
Men det blir jo ganske tøft da, litt alien/romvesen-aktig.
