Tid for kalenderreform?

Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år.

Av Sverre Holm
Publisert 31. des. 2011
 

Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år.

Det som trigget denne bloggposten er at jeg leste artikkelen "Proposed New Calendar Would Make Time Rational" basert på et tweet fra Espen Andersen 30.12. Forslaget går ut på en syklus med to måneder á 30 dager og så en tredje måned med 31 dager. Det gir 364 dager pr år så med passende mellomrom legges det til en hel uke. Hver dato får samme dag.

Espen Andersen skrev: "Jeg synes det hadde vært greit - hadde sluppet å tukle med kurs- og eksamensdatoer hvert år, bare kopiert fra i fjor...". Man kan jo ikke være helt uenig i at det hadde vært en fordel, men jeg argumenterte likevel med at hvert år kommer det samme forslaget fra de som synes at "Ordnung muss sein“ er så viktig. Med dagens datamaskiner til å holde rede på ting er det vel egentlig ikke så stort problem heller.

Jeg tror prisen å betale ved et skifte og tapet ved å endre vår irrasjonelle, og gammeldagse kalender er større enn gevinsten. Tenk bare på det sjarmerende med påsken som flytter fram og tilbake og den lille resten av en månekalender som ligger i det. Egentlig så aner jeg vel skyggene av kalenderreformene fra den franske og russiske revolusjonen i kulissene og det er det som gjør meg skeptisk.

Den franske revolusjonskalenderen (1793-1806) var gjennomført så mye som mulig med 10-tallssystemet. Den hadde 12 måneder á 30 dager, hver av dem inndelt i tre tidagersuker. Ved årsskiftet la man til fem eller seks tilleggsdager. De lot et døgn bestå av 10 timer á 100 minutter.

Den sovjetiske (1929-1940) virker veldig komplisert på meg med inndeling i 5- eller 6-dagers arbeidsuker. Det kan virke som om det var 2. verdenskrig som satte en slutt for den.

Både den franske og den russiske kalenderrevolusjonen var ledd i en markering av en ny tid og et brudd med fortiden. Ingen av dem lyktes. Derimot lyktes den franske revolusjonens rasjonelle mål og vektsystem. Kanskje jeg bare er veldig konservativ, men etter min mening er kalender kultur i mye større grad enn mål og vekt er det. Derfor er jeg redd for at en kalenderrevolusjon ville gjøre oss enda mer rotløse og historieløse i rasjonalismens navn.