Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.
Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.
Et slående resultat var at i ca halvparten av de 13 spørsmålene så hadde studentene en tendens til å tro at teknologi som brukes i dag er nyere enn den egentlig er. Det gjelder både datamusa og CD-en. Det er kanskje nærliggende å tro at alt som er moderne er nytt? Min undersøkelse var for liten og uformell til å slå dette fast med sikkerhet, men det er en interessant hypotese å undersøke videre.
Men den mest utbredte myten er den som har med jordas form å gjøre. 9 av 16 mente at det ikke var før 1650 at det var alment anerkjent blant lærde at jorda er rund og ikke flat. 3 stk mente at svaret var år 1000, mens bare 4 hadde det riktige svaret som er 200 f.Kr.
Det var ikke uten grunn at dette spørsmålet var med. Det er en utbredt myte som man ofte hører gjentatt at det bare er de siste 4-500 årene at man har visst at jorda er rund. Endel av pensumlitteraturen på grunnskolen er feil og med på å utbre myten. Det er tydelig at ex. phil. på universitetet ikke har hjulpet.
Veldig mange blander dessuten sammen spørsmålet om flat eller rund jord med spørsmålet om jorda eller sola er i sentrum av vårt solsystem. Her svarte studentene mye riktigere: 11 stk sa 1650 (riktig), 2 stk år 1000 og 3 stk år 200 f.Kr.
Når det gjelder rund jord så er det ganske mange enkle observasjoner som viser det. F.eks at det blir varmere jo lenger sør man kommer, at skip forsvinner i horisonten så bare mastene synes til slutt og at sola og månen tydelig er runde.
Det er annerledes med det heliosentriske verdensbilde. Det krever meget nøyaktige data for å bli slått fast. Det var ikke før Tyco Brahe (1546-1601) gjorde sine observasjoner at dataene var gode nok. Men skikkelig fart på endringen av verdensbildet ble det ikke før teleskopet etterhvert kom i bruk (fra 1608). Da kom det mye bedre banedata for planetene og observasjoner av både månefaser på Venus og av Jupiters måner.
For de som fortsatt lurer så argumenterte allerede Aristoteles for rund jord ut fra at man ser forskjellige stjerner på himmelen i Egypt og i Hellas og Eratosthenes anslo jordas diameter med kanskje så lite som 2% feil i år 240 f.Kr. Noen tror at denne kunnskapen ble tapt i middelalderen, men det stemmer ikke. Det norske Kongespeilet fra 1200-tallet argumenterer for en rund jord (les teksten her) og i Dantes (1265-1321) Guddommelige komedie er det selvsagt (se illustrasjon her). Men blant våre studenter så er det dessverre altså 3 av 4 som tror at Ole Paus er den som beskriver vår nære historie best: "et rykte vil ha det til at jorda er rund, men man tror ikke hva som helst i Elverum".
Takk til Bjørn Are Davidsen og Carl-Inge Nilsen som hjalp til med noen av spørsmålene. Davidsens bok "Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø." anbefales hermed, og særlig til de som underviser i skolen der det er feil både i lærebøker og i Kunnskapsløftets lærerveiledninger.
Bilde fra NASA.
