Innovasjon er et av vår tids moteord. Men innovasjon innenfor teknologi har vi hatt lenge, så det kan være lærerikt å se på tidligere perioder med innovasjon og hvordan det gikk. En helt spesiell periode i teknologihistorien i Norge var rett etter at krigen var slutt i 1945. Da åpnet det seg plutselig et stort marked for radioapparater. Radio var den tidens høyteknologi, og prosessen med hvordan teknologibedrifter startet og forsvant i 40/50-årene har mange likhetstrekk med dagens situasjon.
Grunnen til det store markedet var at så og si alle radioapparater ble inndratt under krigen. Mange av dem ble aldri levert tilbake så de første årene etter krigen var det et enormt hjemmemarked. Dahl og Svendsen anslår at 560 000 mottakere ble solgt fra 7. mai 1945 til 1. juli 1949 hvorav 75% var norskproduserte, med tall basert på oppgaver fra Radiobeskatningen. På det meste, i 1948, var det noe slikt som 28 radiofabrikker i Norge som direkte eller indirekte sysselsatte nærmere 3000 mennesker, de fleste i Oslo-området.
Av listen under ser man at mer enn halvparten, ca 18 stk, ble startet i 40-årene. Men et tiår etter, i 1958, var det bare 8 igjen og ytterligere ti år senere var det bare Tandberg og Radionette som hadde klart seg. De fusjonerte i 1972 og i 1978 gikk Tandberg som den siste radiofabrikken konkurs. Men Tandberg gjenoppsto i flere bedrifter, bl.a. det som er blitt en suksess innen videokonferanser. Det ble tydelig da Cisco kjøpte den for 3.3 milliarder USD, nesten dobbelt så mye som Volvo ble solgt for (se blogg her i mai 2010)
Årsakene til at det gikk så fort nedover med radioproduksjonen er mange. Det beskyttede norske markedet ble mettet utover i 40-årene så endel forsvant pga overkapasitet og manglende eksport. Noen klarte ikke teknologiskifter, f.eks introduksjonen av FM i midten av 50-årene eller overgangen fra rør til transistorer i 60-årene. Mange ga seg omtrent da TV kom i 1960. Noen klarte ikke konkurransen fra utlandet, først fra EFTA-området som ble helt tollfritt 1. januar 1967 og etterhvert også Japan da importtollen ble lavere og lavere globalt også (bl.a. gjennom Kennedy-runden i GATT).
Flere radiofabrikker hadde ikke en heldig hånd med overgangen fra grunderen som engang startet det hele og til en ny generasjons ledere. Jeg tror det er riktig å si at norske radiofabrikanter heller ikke satt på noen unik teknologi, jeg er i hvertfall ikke klar over noen patenter fra denne industrien fra denne tiden.
Slike teknologi- og generasjonskifter og beskyttelse av eventuelt unik teknologi er klassiske problemstillinger som er omtrent de samme for grunderbedrifter i dag også. Som på 40/50-tallet er det ikke alle bedrifter som er robuste nok til å klare det nå heller. Prosentandelen som klarer seg er vel heller ikke særlig annerledes i dag?
Norske radiofabrikker på 40-tallet
De største radiofabrikkene var (ordnet etter årstall for avvikling):
- Tandberg Radio, Oslo (1933-78)
- Radionette, Oslo (1927-72)
- Edda Radiofabrikk, Trondheim (1939-64)
- Norsk Philips, Oslo (1939-60)
- Salve Staubo, Oslo (1932-52)
De mellomstore var (ordnet etter årstall for avvikling):
- Prior Radiofabrikk (Norges Kooperative Landsforening), Oslo (1946-57/63)
- Klaveness Radiofabrikk, Oslo (1936-60)
- Gastor, Oslo (1933-56)
- Elektrisk Bureau, Oslo (1922-55)
- Standard Telefon og Kabelfabrikk, Oslo (1947-50)
- Norsk Telefunken (EGA, Nera) (1936-49)
De mindre radiofabrikkene var (ordnet alfabetisk):
- Askim Radiofabrikk (1939-49)
- David-Andersen Radio, Oslo (1945-58)
- Heftye og Frogg (1947-49) (montasje av svenske Aga radioer)
- Koldberg, Skagmo Co (1950-52)
- Lorentzen & Wettre (1949)
- Nedals Radio (1941-52)
- Nordstrøm & Nordstrøm (Fix Radio) (1950-53). Fusjonert med Fredrikstad Radiofabrikk (1939-50) som igjen hadde fusjonert med Borg Radiofabrikk, Sarpsborg (1936-39)
- Norman Radio, Haugesund (1945-47)
- Ola Radio, Bergen (1946-50)
- Omholt Engros (1938-52)
- Oppland Radiofabrikk, Brandbu (1949-50)
- Radiofon Radiofabrikk, Bergen (1945-52)
- Radioservice West, Oslo (1942-47)
- K. Sandbu, Molde (1945-48)
- Stentor Radiofabrikk, Trondheim (1946-51)
- Størens Radiofabrikk, Oslo (1946-52)
- Thorøi Radio (1948)
- Toralf Lee, Balestrand
- Vest Radio (Olav Sande), Sandane/Florø (1940-49)
- Young Radio (1946-52)
- Østfold Radio, Fredrikstad (1938-67). Fortsatte som Mascot som eksisterer fortsatt.
Listen er gjennomgått og oppdatert i samarbeid med Bjørn Lunde 3. mai 2011, men kan fortsatt ha noen småfeil da det f.eks. kan være vanskelig å vite akkurat hvilket år en fabrikk starter eller opphører.
Kilder:
- Helmer Dahl og Arnljot Strømme Svendsen, "Vebjørn Tandberg: Triumf og tragedie", Fagbokforlaget, 1995.
- Bjørn Lunde, Norsk Radiohistorie fra 1923, Norsk Radiohistorisk Forening, 2002.
- Norsk Radiohistorisk Forenings websider
