Radioekko: Fra romvesener til vitenskap

For noen år siden tilbrakte jeg noen dager på Nasjonalbiblioteket for å lete gjennom papirene etter professor Carl Størmer (1874-1957), kjent bl.a. for å være den første til å måle nordlysets høyde. Jeg var på jakt etter stoff om de første radioekko med mange sekunders forsinkelse som var registrert noen gang. Vi snakker da om 1927 og Størmers nabo på Bygdøy, Jørgen Hals, som var den som hadde gjort observasjonene.

Av Sverre Holm
Publisert 6. des. 2010
For noen år siden tilbrakte jeg noen dager på Nasjonalbiblioteket for å lete gjennom papirene etter professor Carl Størmer (1874-1957), kjent bl.a. for å være den første til å måle nordlysets høyde. Jeg var på jakt etter stoff om de første radioekko med mange sekunders forsinkelse som var registrert noen gang. Vi snakker da om 1927 og Størmers nabo på Bygdøy, Jørgen Hals, som var den som hadde gjort observasjonene.

Siden da har fenomenet bare vært hørt sporadisk. Mystikken rundt dette har gitt opphav til mange fantasifulle teorier om vesener fra fremmede planeter som forsøker å si oss noe. Dette er det man finner mest av hvis man søker på nettet. Men i forrige måned var det en ny observasjon. Spaceweather.com meldte om en tysker som hadde mottatt sitt eget radiosignal etter 46 sekunder.

Når man tenker på at det tar 0,138 sekunder for et radiosignal å gå rundt jorda og 2,5 sekund fram og tilbake til månen, så er det ikke lett å peke på noen naturlige forklaringer for hva som kan ha skjedd med et signal som kommer tilbake etter så lang tid.

Pga de mange science fiction lignende teoriene og fordi de første rapportene har så nær tilhørighet til Norge og Universitetet i Oslo bestemte jeg meg for å gå gjennom alle de vitenskapelige hypotesene som finnes og skrive det sammen. Dette er oppsummert på en webside som diskuterer de viktigste teoriene (The Five Most Likely Explanations for Long Delayed Echoes) inkludert romvesenteoriene. En annen side tar fram alle mulige hypoteser (15 Possible Explanations for Long Delayed Echoes).

Disse sidene ble grunnlag for at Wikipedia-artikkelen for noen år siden ble skrevet om (Nei, det var ikke jeg som gjorde det!). Spaceweather.com artikkelen fra forrige måned refererte også til det jeg hadde skrevet. Så da føler jeg at jeg har nådd mitt mål om å vri diskusjonen om disse fenomenene litt over fra det utenomjordiske mot det vitenskapelige.

På Nasjonalbiblioteket var jeg ute etter å finne originalrapporten, den som Størmer siterte i Nature i 1928:

On Feb. 29 of this year I received a letter from Engineer Jørgen Hals, Bygdø, in which he says: "I herewith have the honour to advise you that at the end of the summer 1927 I repeatedly heard signals from the Dutch short-wave transmitter station PCJJ (Eindhoven). At the same time as I heard the telegraph-signals I also heard echoes. I heard the usual echo, which goes round the earth with an interval of about 1/7 second, as well as a weaker echo about 3 seconds after the principal signal had gone. When the principal signal was especially strong, I suppose that the amplitude for the last echo 3 seconds after lay between 1/10 and 1/20 of the principal signal in strength. From where this echo comes I cannot say for the present. I will only herewith confirm that I really heard this echo."

Jeg fant Jørgen Hals' originalbrev til Størmer og hadde håpet at det var på norsk, men det var til min skuffelse på litt dårlig engelsk. Det er blitt rettet opp enten av Størmer eller redaksjonen i Nature før det ble trykket

Fenomenet med radioekko med mange sekunders forsinkelse ble først rapportert i Oslo for mer 80 år siden, og om vi i Norge også hadde klart å få verifisert noen av mekanismene som ligger bak fenomenet hadde det vært en verdig avslutning av dette prosjektet.