Kollegaer ved NTNU reagerer på Kunnskapsdepartementets nye retningslinjer for lokal professorbedømmelse og sier at det kan bli for lett å bli professor (Universitetsavisa 21. september). Derfor tar de til orde for at NTNU bør sikre seg så kvaliteten i hvert fall blir ivaretatt der.
Lokal professorbedømmelse er det motsatte av prosessen ved vurdering av doktorgrader. Der er vi heldigvis pålagt alltid å ha med et utenlandsk medlem i komiteen for å sikre at vi ikke lager en lokal doktorgradsstandard (§13 i forskrift for doktorgrad).
Det er bred enighet om at de små forskjellene i Norge er et stort gode. Men det må ikke gjøre oss blinde for at det ligger i noen institusjoners natur å ha sterke preg av å være elitistiske. Jeg tror at den egalitære kulturen i Norge gjør at det kan være en ekstra stor utfordring å holde en høy standard ved universitetene.
Ta som eksempel de akademiske stillingsbetegnelsene som ble endret i 1985. Før det var det tre titler: professor, dosent og førsteamanuensis. Det svarer til de amerikanske betegnelsene professor, associate professor og assistant professor. I USA kreves det mange år for å bli "associate professor", men i Norge hopper i praksis enhver nytilsatt førsteamanuensis nå over "assistant professor"-tittelen og kaller seg "associate professor" uten annen bakgrunn enn en fersk doktorgrad.
For å vurdere meg selv i lys av dette så mener nok jeg nå at da jeg fikk min første professor II tittel i 1989 på NTNU så var det etter en for lav standard, men slik måtte det vel bli ut fra det nylig endrede reglementet.
Men siden både universitet og professor er internasjonale betegnelser og noe vi har importert utenfra, er det urovekkende hvis vi beveger oss for langt vekk fra internasjonale standarder. Et universitetet er fremfor alt avhengig av tillit både nasjonalt og internasjonalt.
Morgenbladets spissformulerering er ikke så dum:
I en situasjon der vi allerede har lagt til rette for universiteter og «universiteter», skulle det vel egentlig bare mangle at vi ikke også fikk professorer og «professorer»?
Hvis det er for sent å gjøre noe med departementets retningslinjer bør i det minste Universitetet i Oslo gjøre noe for også å sikre standarden på professorer hos oss.
