Mål på internasjonalisering

Internasjonalisering blir det bare mer og mer av, og på universitetetene merker vi det godt. Men hvordan kan man måle hvor internasjonalt et forskningsmiljø er?

Her er forslaget fra DSB-gruppen. Vi målte det gjennom en liten undersøkelse som gikk ut på å notere seg alle forskjellige språk som har vært innom i vårt pauserom i løpet av en måned (september).

Ordet vi ville ha tak i fra alle språkene var gurgle. Her er en definisjon fra Wikipedia. På google-norsk med litt hjelp er det:

Gurgling er en handling der man bobler en væske i munnen. Det krever vanligvis at hodet vippes tilbake, slik at en munnfull av væsken havner i øvre del av halsen. Hodet kan enten bøyes i nakken eller ved hjelp av ryggen, avhengig av hva som er best for den som gurgler. Luft presses så ut fra lungene, slik at væsken bobler og vibrererer i hele hals- og munnregionen.

Da vet vi det!

Her er ordene ordnet sånn omtrent etter språkfamilie:

På alle de språkene vi har med her høres dette ordet ganske likt ut. Det består av lyder som lages nede i halsen, gjerne g-er samt r-er eller l-er. Språk som ikke har g-lignende lyder erstatter den med k.

<ironi>Som en bieffekt av vår undersøkelse fant vi et bidrag til språkforskningen: Hypotesen vår var at noen ord er nesten like på alle språk. Hvis vi finner dem ville det kanskje si noe om 'urspråket' - språket som de snakket de som dro 'Ut av Afrika' i sin tid - Adam og Eva. Siden ordet for å gurgle er så likt er det nærliggende å tenke at det er et et ord som kan ha vært nærmest uendret i hele menneskehetens historie. Neste steg i forskningen er å gjøre den samme undersøkelsen med ordene for hvisle eller plystre ... </ironi>

Vi har en liten mistanke om at vårt funn ikke er noe gjennombrudd for språkforskningen, men da får vi trøste oss med at det i hvertfall sier noe om hvor internasjonalt vårt miljø er.