Mellom a-has avskjedkonserter i Oslo Spektrum 30. november og 2-4.desember hadde Audio Engineering Society, Seksjon Norge, fått til et seminar med lydtekniker Sherif El Barbari (ved det digitale miksebordet) og systemtekniker Al Woods. En av de tingene som slo meg var å se hvor vitenskapelig lydproduksjonen på et slikt arrangement gjøres i våre dager.
Se bare på bildet på den bærbare datamaskinen. Det viser en simulering av lydfeltet i rommet.
De justerer oppsettet ved simulering før de gjør en siste finjustering ved å gå rundt og høre. I løpet av prosessen har de målt impulsresponser på forskjellige steder (pensum i signalbehandlingskurset INF3470), og optimalisert dekning overalt i rommet.
Programvaren har og en opsjon for kompensasjon for demping av diskanten etter som temperatur og fuktighet varierer. Det er noe som er viktigere jo høyere frekvensen er og som vi tar hensyn til i ultralyd posisjoneringssystemer også.
Fra bildet av scenen ser man de store J- eller bananformede høyttalerarrayene som brukes for å få mest mulig lik dekning for alle som skal høre på. I forhold til arrayene som brukes i 3D ultralyd (2-3000 elementer) er det ikke så mange elementer, men de er jo desto større her. Det er samme tankegang her som den som ligger bak kurset vårt i signalbehandling i rom og tid INF5410.
Det er mye logistikk rundt en slik lydproduksjon og mest imponerende var det kanskje å høre at en godt organisert gjeng kan rigge ned hele oppsettet på en knapp time!
Jeg vil på vegne av de 30-35 deltakerne rette en takk til foredragsholderne og til Geir Kristoffersen, konstituert formann, Audio Engineering Society, Seksjon Norge for dette arrangementet.
