Tittelen er med vilje litt misvisende for det å skrive en god artikkel er ikke egentlig noen kunst hvis du har et godt forskningsresultat. Det er dét å få det som kan være en kunst. I stedet vil jeg si at det å skrive godt er et håndverk som best læres gjennom øvelse.
Her er noen tips som jeg har plukket opp gjennom årene etter å vært med på å skrive mer enn 150 artikler, etter å ha vært reviewer i flere journaler samt å være medredaktør i en internasjonal journal. De viktigste delene å fokusere på er sammendraget, introduksjonen og konklusjonen. Resten av artikkelen er da mer eller mindre gitt og vil derfor ikke bli dekket her.
Sammendraget
Sammendraget er ofte noe som skrives helt til slutt etter at alt annet er ferdig. Det er synd for da er man ofte så lei av stoffet at det lett blir et venstrehåndsarbeid. Også med tanke på at sammendraget som regel leses av mange flere enn de som leser resten av artikkelen er dette synd.
Artikkelen av geologiprofessor Kenneth K. Landes (Univ. Michigan) "A scrutiny of the abstract" (først skrevet i 1951) har noen veldig gode poenger. Legg særlig merke til eksemplet på et dårlig sammendrag i begynnelsen av artikkelen og sammenlign med det forbedrede på slutten
Introduksjonen
Nest etter sammendraget er introduksjonen den delen som er viktigst for å markedsføre artikkelen for potensielle lesere. Den må fortelle leseren hvorfor han skal bruke tid på å lese akkurat denne artikkelen og ikke en annen i stedet.
Vanligvis har introduksjonen disse tre delene:
- En oversikt som viser status i feltet.
- En påstand som sier hva som er nytt i denne artikkelen.
- En agenda som forteller hvordan artikkelen er strukturert.
Del (2) er den viktigste delen. Det er der du skal si noe om hvorfor artikkelen er en interessant utvidelse av den historiske gjennomgangen i del (1). Les mer om dette i "A scrutiny of the introduction" av geofysikkprofessor Jon Claerbout (Stanford). Hans artikkel er inspirert av Landes artikkel om sammendraget.
Jonathan Shewchuk (Berkeley) har også noen gode tips i "Three Sins of Authors in Computer Science and Math". Når det gjelder introduksjonen advarer han særlig mot å bruke platte og meningsløse setninger som "I de siste årene er studiet av … ", og heller komme til poenget.
Den andre synden er at agendaen (3) bare er en innholdsfortegnelse. Det kan gjøres mye bedre og mer spennende enn det og det er heller ikke noe behov for å fortelle at artikkelen vil ende i en konklusjon.
Konklusjonen
Jeg er sikkert ikke den eneste som først kikker raskt gjennom introduksjonen og så på konklusjonen for å finne ut om jeg skal bruke tid på å lese artikkelen. Den siste synden som Shewchuk fokuserer på er å skrive en konklusjon som ikke er en konklusjon men som heller passer inn i introduksjonen. Konklusjonen skal være lesbar i seg selv og gi innsikt i hva nytt denne artikkelen har kommet med og gi perspektiver videre.
Med dette vil jeg slutte og ønske deg lykke til med din neste artikkel!
This blog post can also be found in English.
