Digitalradio Norge har annonsert at det skal komme fire nye kanaler i DAB-nettet. I den forbindelse ble jeg oppringt av en journalist som spurte om bakgrunnen for hvorfor DAB (Digital Audio Broadcasting) er så omstridt. Hvorfor særlig NRK har vært så lite villige til å høre på andre og det er så lite dialog kan jeg ikke svare på, men jeg kan i hvertfall si noe om hva striden dreier seg om.
Et radiosystem består av to deler:
- Et system for trådløs overføring av data med radiosignaler. I DAB er det for overføring av digitale bit. I AM og FM er det for overføring av analoge signaler ved å variere amplituden (styrken) eller frekvensen til signalet (AM = amplitudemodulasjon og FM = frekvensmodulasjon)
- Et system for koding og tilpasning av musikksignalet for radiooverføring. I DAB er det ved lydkoding etter mp2-standarden. Ved AM og FM er det ved fjerning av diskant (lite diskant overføres i AM, en god del mer i FM), reduksjon av dynamikken (forholdet mellom sterke og svake signaler), og ved å sende én eller to kanaler (AM sender bare mono).
Den første delen er radioteknisk og forbedringer skjer ikke ofte. Vi har hatt AM fra 20-tallet, FM fra 50-tallet og digital overføring nå. DABs overføringsystem er godt og mye bedre egnet for mottak i f.eks biler enn FM. Den kritikken som noen ganger høres om manglende dekning kan avhjelpes ved utbygging av sendernettet, og representerer ikke noe problem som ikke kan løses.
Med lydkodingen er det noe helt annet. Mp2 ble utviklet for nærmere 20 år siden. Kodingsteknologien har vært i voldsom utvikling siden da, og har mer fulgt tempoet i internettutviklingen enn det rolige tempoet i radioteknikken.
Det er derfor mp2 ikke tåler å brukes ved lave bitrater. Men siden det likevel gjøres så har DAB vært under kritikk i årevis. Siden DAB-radioene ikke lar seg oppgradere er de låst fast i tidlig 90-talls teknologi. DAB-tilhengerne i Norge er ikke helt enige seg i mellom, noen sier at kvaliteten er utmerket og andre sier at lytterne ikke bryr seg om lydkvalitet. Men resten av Europa sier at den opprinnelige DAB-kodingen ikke holder mål og har tatt fram en ny standard, DAB+ som bygger på en annen kodingsteknologi, aacPlus. Det eneste unntaket i Europa ved siden av Norge er Storbrittania som holder på den opprinnelige DAB.
Overføringssystemet i DAB og DAB+ er det samme, men kodingsteknologien er en annen. Derfor må de fleste av DAB-mottakerne som allerede er solgt på sikt byttes ut. For kringkasterne er det lite som skal til for å oppgradere da sendernettet i bunn og grunn er det samme for DAB og DAB+. Det er derfor de gjerne bruker betegnelsen DAB om begge, selv om jeg synes der forvirrer mer enn det oppklarer.
Status for opplevd lydkvalitet i den DAB vi har hatt i Norge de siste årene er som vist i figuren under, der referansen, god FM, ligger på kvalitet "God" (ca som 160 kbit/s). Jeg og andre kritikere av DAB har vanskelig for å forstå hvorfor fremtidens radio skal sende Jazz, P3, mp3, Gull og P1 hele eller deler av tiden med en lydkvalitet som er dårligere enn FM når det er på sitt beste. FM i stereo har vi jo hatt siden 70-tallet. Det gjør det også vanskelig å forstå hvorfor vi må tvinges til å gå over til DAB når det nå kreves slukking av FM-nettet.
Bakgrunnen for figuren, som bygger på kringkasternes egne data, finnes i Institutt for Informatikk sin høringsuttalse nummer to til Kultur- og kirkedepartmentet i fjor høst. Den kan lastes ned øverst på websiden min om DAB.
Det finnes to alternativer for å bedre lydkvaliteten. Enten kan man øke kapasiteten i nettet med flere multiplekser slik at hver stasjon kan sendes med kvalitet "God" eller bedre (minst 160 kbit/s), eller så kan man skaffe seg mer plass ved å gå over til DAB+. Dette diskuterte vi i vår første høringsuttalelse i fjor.Akkurat som Norkring, endte vi opp med å anbefale en overgang til DAB+.
