Hvordan kobler vi forskningen til praksisfeltet, slik at vi kan utnytte de teknologiske nyvinningene? Og hvordan utdanner vi vårt helsepersonell til å bli kompetente mottagere av ny helseteknologi?
Dette er høyaktuelle spørsmål som selvsagt ikke har et enkelt fasitsvar eller én universell løsning. Men problemstillingen tar vi i akademia på alvor.
Universitetene driver grunnleggende langsiktig forskning uten bindinger, ofte drevet av ren nysgjerrighet. Det er viktig at forskningen er fri, og da er det vanskelig å forutsi hva som blir resultatene. Historien har imidlertid vist at dette er en form for forskning som gir høy avkastning da den svært ofte leder til anvendelser i mange retninger. Resultatene er generiske i sin form, ofte uten direkte tilknytning til et spesifikt domene.
Penicillinet – en av våre store, banebrytende medisinske nyvinninger i første halvdel av 1900-tallet – ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det var nye forskningsgrupper som først ti år senere utførte kliniske studier, utviklet storskala produksjon, og gjorde penicillin tilgjengelig som et legemiddel.
Et nyere eksempel på kryssing av temaområder er teknologioverføring fra oljesektoren til helsesektoren, som bla. inkluderer behandling av hjertepasienter.
Må stimulere til samarbeid
Forskningens vei til nye anvendelsesområder kan være omfattende. Ved universitetene er vi derfor opptatt av å koble generisk forskning og kompetanse på ulike anvendelsesområder, der vi former ny teknologi i symbiose med behovene på de aktuelle områdene. Ved UiO har vi mange forskere innen realfag og teknologi som arbeider i tett kontakt med pasienter og helsepersonell, blant annet med utvikling av matematiske modeller, digitale verktøy og bildeteknologi for bedre prediksjon, diagnose og behandling av sykdom.
Ved universitetene har vi mange virkemidler for å stimulere denne type samarbeid. Viktig er våre Sentre for fremragende forskning og (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med sterke bidrag fra arbeids- og næringslivet. I det nasjonale Senter for Digitalt Liv Norge arbeider fem universiteter sammen med OUS og SINTEF om bioteknologisk utdanning, forskning og innovasjon. Innen realfag og teknologi ved UiO har vi forskningssamarbeid med ca. 600 bedrifter, inkludert strategisk institusjonsforankret samarbeid med store næringslivsaktører og Oslo universitetssykehus. Viktig er også vårt samarbeid med klynger som Norway Health Tech og Oslo Cancer Cluster.
UiO har etablert en stor satsing på livsvitenskap, med bygging av Norges største forskningsbygg. Dette skaper unike muligheter for samarbeid med helsesektoren og næringsliv, blant annet knyttet til våre forskningsmiljøer ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Senter for bioinformatikk og vårt planlagte senter for Data Science. Videre har UiOs tilbud om Tjenester for sensitive data (TSD) lagt forholdene godt til rette for klinisk forskningssamarbeid.
Nyetableringer og videreutdanning
Like viktig som å koble forskning mot praksisfeltet, er det å utdanne helsepersonell som behersker og kan bidra til utvikling av ny teknologi. Gode løsninger krever samarbeid mellom teknologer og helseprofesjonene. Universitetene har et særlig ansvar for å følge opp helseprofesjonsutdanningene, slik at våre nyutdannede kandidater er godt rustet til det arbeidslivet som venter dem.
Vi bør også i samarbeid med helsesektoren legge godt til rette for utvikling av nyetableringer som samfunnet trenger. Videre er det stort behov for gode videreutdanningstilbud innen helseteknologi til etablerte utøvere av helseprofesjonene. Dette ansvaret kan ikke legges på universitetene alene, men krever omfattende og langsiktige incentivordninger fra departementene.
Nye teknologiske muligheter fører til en glidning av oppgaver mellom faggrupper i helsesektoren. I tillegg blir det behov for nye kompetanser i den kliniske hverdagen. Den teknologiske utviklingen vil i stor grad kreve tverrfaglig samarbeid, og silotenkning innen profesjonene må bli historie. Det påhviler helsesektoren selv et særlig ansvar å gripe fatt i kulturelle forhold som motarbeider denne utviklingen.
