Alle som fulgte med i valgkampen i fjor høst og så partilederdebatten fra Arendalsuka husker den berømte hånda til Statsminister Jonas Gahr Støre:
- Min hånd er ikke stusslig.
Støre var den eneste av ni partilederne som rakk opp hånden når programlederen spurte om de mente Norge er på god vei mot å nå klimamålene for 2030.
Spørsmålet fra programlederen er betimelig. Vi har dårlig tid. Store globale kriser har blitt en del av hverdagen og alle vet at viktige omstillinger vil prege fremtiden.
To av disse omstillingene, den digitale omstillingen og det grønne skifte henger uløselig sammen. Denne koblingen er så viktig at EU har laget et eget begrep for denne koblingen - «The Twin Transition».
Ja, jeg vet. Systemet i EU er flinke til å lage begreper som ikke alltid er intuitive, men innholdet her er viktig. Kort forklart dreier denne dobbel-omstillingen seg om hvordan samfunnet kan utnytte data og digitale løsninger for å akselerere det grønne skiftet, og hvordan den digitale omstillingen og det grønne skiftet vil påvirke hverandre i årene som kommer. La oss kalle dette den “grønne digitale omstillingen”.
Kan den grønne digitale omstillingen gjøre at vi rekker de ambisiøse klimamålene?
Jeg mener svaret på dette spørsmålet er og bør være JA! Selvfølgelig ikke alene, men like fullt en forutsetning for at verden skal klare det grønne skiftet. Denne dobbel-omstillingen må imidlertid gjøres riktig. Den grønne digitale omstillingen må ikke bare bidra til grønn omstilling, den må også være GRØNN i seg selv.
Godt i gang med den digitale omstillingen
Flommen av nye digitale løsninger er stor og preger hverdagen vår i stor grad allerede. Vi er på sosiale medier, bruker epost og diskuterer om alt fra skjermtid til om hjemmekontor med videoløsninger er bra eller ikke. Det som er sikkert, er at alle våre aktiviteter over internett, både utnytter og skaper store mengder data.
En stor del av denne enorme datainnsamlingen utføres av globale teknologiselskaper. De store generative språk- og bilde-modellene som har blitt lansert det siste året, er eksempler på digitale løsninger som forbruker store mengder energi, vann og materialer.
Energiforbruket er stort når modellene skapes, men større og økende når de brukes. Datasentre bruker rent vann til kjøling og alt utstyret som skal håndtere dette bruker materialer, inkludert mineraler som vi har begrenset tilgang til. Datasentre må etableres på lokasjoner som gir best mulig forbruk av energi og overskuddsvarme, vi må utvikle mer effektive algoritmer, dele mer data, kaste digitalt søppel, sørge for resirkulering av verdifulle materialer og utvikle enda mer energieffektiv maskinvare. Dette er krevende!
Flere forskningsmiljøer er aktivt involvert i dette omfattende arbeidet, og Universitetet i Oslo er langt fremme på mange områder. Likevel, og til tross for denne innsatsen, er det åpenbart at det kreves en økning i forskningsinnsatsen for å oppnå en effektiv grønn digital omstilling. En presis og velgjort digital omstilling er nå en ufravikelig forutsetning for at vi skal kunne realisere overgangen til et mer miljøvennlig samfunn. Samtidig står vi overfor en presserende nødvendighet: å gjøre selve prosessen med digital omstilling så miljøvennlig som mulig.
Dagens digitale løsninger gir like mye utslipp som luftfartsbransjen
Den globale digitale infrastrukturen og alle verdens digitale løsninger, enten de er store eller små, bruker over 10% av all elektrisitet som produseres i verden. Det er anslått at omtrent 30% av dette forbruket kommer fra vanlige datamaskiner, mobiltelefoner og annet utstyr, 30% skjer i datasentre verden over, og at 40% av forbruket handler om å transportere data rundt om i verden.
Det lagres stadig større datamengder og tallene er så store at det er vanskelig å fatte. Det er antydet at i 2025 vil verden lagre 125 Zetabyte (det er 21 nuller bak tallet 125!) med data, omtrent det samme som verden har lagret frem til i dag!
Dette vil kreve enorme energimengder og et forbruk av materialer, inkludert sjeldne mineraler, på et nivå verden ikke har sett maken til. Konsekvensen av dette er at den digitale infrastrukturen og alle digitale løsninger, inkludert produksjon og distribusjon av data, bidrar til utslipp av klimagasser på nivå med luftfartsindustrien. Selvfølgelig er det en viss usikkerhet knyttet til denne type estimater, men tallene er likevel skremmende store.
Grønn digital omstilling betyr et nytt radikalt digitalt og grønt energisystem
Samtidig som dagens digitale omstilling byr på egne utfordringer, vil nye digitale løsninger være avgjørende for at vi klarer det grønne skiftet. Dette gjelder over alt i samfunnet og for systemet som forsyner oss med energi der denne energien skal brukes.
Å utvikle fremtidens energisystem som er både radikalt digitalt og grønt involverer flere sentrale aspekter.
Primært retter fokuset seg mot utvikling av fornybare energikilder, herunder kraft fra solcelleanlegg, parker med vindmøller, fossefall, brenning av biologisk materiale og jord-/bergvarme. Alle disse energikildene er bærekraftige, selv om mange av de er arealkrevende og krever bruk av materialer som i sin tur gir et fotavtrykk.
Vi må maksimere produksjon og forbruk av energi fra fornybare kilder, men mengden fornybar energi som kan tilføres energimiksen varierer og avhenger av flere faktorer. Fornybar energi, inkludert vannkraft, er væravhengig, noe som utfordrer dagens energisystemer. Lange perioder med tørke påvirker også tilgangen til den mest stabile fornybare energien, for eksempel fra store vannkraft-systemer eller energiproduserende anlegg avhengige av biologiske materialer. Integrering av smart nettverksteknologi i energidistribusjonssystemet er derfor essensielt. Dette omfatter bruken av digitale teknologier som smarte målere og tingenes internett for sanntidsdataanalyse og styring.
Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet «Internet of things (IoT)», er samlingen av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle informasjon. For å håndtere svingningene i produksjonen fra intermittente (tilfeldige) kilder som sol og vind, er det nødvendig med avanserte løsninger for energilagring, enten gjennom batteriteknologi eller andre lagringsmetoder. Desentralisert produksjon og distribusjon av energi, gjennom mikronettverk, kan bidra til å redusere overføringstap og øke motstandskraften mot nettverkssvikt.
Bruken av kunstig intelligens (KI) og maskinlæring blir avgjørende for å forutsi vedlikehold, etterspørselsprognoser og optimalisering av energiproduksjon og -distribusjon. En overgang til elektrisk transport, støttet av et nettverk av ladestasjoner integrert med fornybare energikilder, er også en vesentlig del av et miljøvennlig energiskifte.
For å oppmuntre til energieffektiv atferd i befolkningen, er digitale plattformer for overvåkning og administrasjon av energiforbruket nødvendig. Samtidig må regulatoriske rammeverk iverksettes, med lover og regler som støtter overgangen til et grønt og digitalt energisystem. Innsatsen må også inkluderer kraftfulle insentiver for produksjon og bruk av fornybar energi og nødvendig “straff” for høye karbonutslipp. I tillegg må robuste tiltak for informasjonssikkerhet etableres for å beskytte den grønne digitale infrastrukturen mot potensielle trusler.
Det nye energisystemet må være skalerbart, tilpasningsdyktig og i stand til å utvikle seg i takt med teknologiske fremskritt og endrede miljøbehov.
Direktør for UiO:Energi og miljø, Vebjørn Bakken, sier i denne artikkelen at digitale løsninger nettopp er limet i det nye energisystemet. I neste uke, 10-11. januar 2024, arrangerer UiO:Energi og miljø en konferanse om fremtidens energisystem. Konferansen skal utforske hvordan vi bygger de grønne og digitale energisystemene for lavutslippssamfunnet Norge i 2050.
Selv om vår verden er digitalisert, fortsetter digitalisering med full kraft. Ytterligere digital omstilling må både være grønn og bidra til det grønne skifte. Dette må norske politikere ta inn over seg. Det må investeres i digital forskning (med grønn profil).
Hvis de gjør det, vil kanskje flere enn bare Statsminister Jonas Gahr Støre løfte opp hånda neste gang programlederen på NRK spør om Norge er på god vei mot å nå klimamålene.
Anbefaler alle å melde seg på konferansen om fremtidens energisystem her.
