Bildet kan inneholde: vann, vannforsyning, himmel, lys, grønn.

Burde selskapet Open AI egentlig skifte navn? Dette bilde er generert av DALL·E som eies av Open AI

Burde Open AI egentlig skifte navn?

Mye tyder på at siste ukes bruduljer omkring ledelsen av Open AI var et siste idealistisk-altruistisk sprell i kampen mot kapitalkreftene.

Av Morten Dæhlen
Publisert 23. nov. 2023

De store tech-selskapenes aktiviteter knyttet til kunstig intelligens var lenge åpent tilgjengelig, men for 2-3 år siden ble tilnærmet alt lukket inne. Hovedårsaken var selvfølgelig at disse selskapene etter hvert så betydelig kommersielle muligheter i teknologien, men også at den nye teknologien kunne utfordre deres svært lukrative forretningsmodeller.

Open AI ble lukket

Selv Open AI, som med «åpen» i navnet ble etablert for å skape åpen teknologi fritt tilgjengelig for menneskeheten, ble lukket. At klassiske kommersielle aktører ikke vil avsløre sine løsninger for konkurrentene er opplagt og helt vanlig.

At Open AI, som ble stiftet med en sterk begrunnelse for å være åpen, nå trolig lukkes for godt, er kanskje mer alvorlig. Alvorligheten ligger ikke i det kommersielle, men at vi ikke får innsyn i hvordan fellesskapets digitale kunnskapsressurser brukes og at disse ressursene kan bli gjenstand for misbruk, f.eks. at det genereres desinformasjon som fremstår som svært troverdig.

Siden idéen om åpenhet trolig er forlatt, er det kanskje på tide for Open AI å skifte navn. Hva med Closed AI?

Et åpent grønt alternativ

Hva kan vi gjøre? Mange dyktige forskere fra hele verden, som ikke er involvert med de store tech-selskapene, kan veldig mye om tema og de kan trolig i løpet av ganske kort tid lage en åpen konkurrent til Open AIs og andre kommersielle aktørers lukkede systemer.

Utfordringen er ikke tilgangen på mennesker med tilstrekkelig kunnskap, men at det å utvikle slike systemer både er svært kostbart og lite miljøvennlig. Det beste vi kan gjøre vil trolig være å utvikle et grønt alternativ – et alternativ som krever betydelig mindre ressurser i form av energi og forbruk av materialer, herunder sjeldne mineraler. Utfordringen kan også møtes ved å innføre et globalt avgifts- og skatteregime knyttet til bruk av felleskapets digitale kunnskapsressurser i tillegg til økte miljøavgifter. I min ringe forståelse av internasjonal politikk synes denne tenkingen rundt en bærekraftig digital fremtid å gå i riktig retning i Europa, mens resten av verden i beste fall henger etter.

Norsk miljøvennlig språkmodell?

Det er mange argumenter for at vi skal lage en egen norsk miljøvennlig språkmodell. Hendelsen i og rundt Open AI den siste uka tilsier at vi MÅ etablere en slik modell. Klarer vi i tillegg å utvikle dette sammen med våre nordiske naboer kan vi også bli en sterk, og ikke minst grønn og åpen, aktør på den internasjonale arena.

Det nasjonale felleskapet for å fremme forskning innen kunstig intelligens i Norge – NORA.ai – har nylig sendt en søknad til Forskningsrådet som samler kreftene i Norge for å etablere en norsk språkmodell som en infrastruktur tilgjengelig for fellesskapet. Norge trenger dette - NÅ! En norsk språkmodell må ikke bare være åpen, men grønn og åpen. 

Emneord: Kunstig intelligens, språkteknologi, data science, AI, maskinlæring, Informatikk