Fra bråkete bompengestrid til rettferdig veiprising?

Politikk og valgkamp er rare greier. Noen gang tar enkeltsaker helt overhånd. I år har særlig én sak fått stor oppmerksomhet. Hvor viktig er akkurat denne saken? Jeg vet ikke, men bærekraftige transportløsninger er viktig for Norge og verden!

Av Morten Dæhlen
Publisert 25. aug. 2019

Politikk og valgkamp er rare greier. Noen gang tar enkeltsaker helt overhånd. I år har særlig én sak fått stor oppmerksomhet. Hvor viktig er akkurat denne saken? Jeg vet ikke, men bærekraftige transportløsninger er viktig for Norge og verden!

For meg har valg og valgkamp alltid vært interessant og spennende. I år har valgkampen vært en blanding av litt kjedelig og ganske slitsom. De store spørsmålene rundt hva slags samfunn vi ønsker oss i fremtiden, overskygges av én sak - bompengesaken.  Til og med Regjeringen holdt på å gå i oppløsning på grunn av disse bommene som krever inn penger til bygging av veier og kollektive transportløsninger.

At bompenger er blitt en stor sak, skyldes etter det jeg kan forstå to forhold:

  • at omfanget av bommer er blitt relativt stort og at folk må betale relativt mye uten å vite presist hva pengene går til
  • at bommer, det vil si punktbasert veiprising, oppfattes som - og i mange sammenhenger er - urettferdig. Med punktbasert betaling må noen, av ulike grunner, betale uforholdsmessig mer enn andre.

En del av løsningen er kontinuerlig veiprising, det vil si at du betaler pr. meter vei du kjører, der forskjellige veier prises ulikt. Prisene kan selvfølgelig også variere gjennom døgnet. For å få til dette, må alle kjøretøy utstyres med posisjonsmåler - slik vi i dag har i alle smarttelefoner. Denne posisjonsmåleren rapporterer inn kjøretøyets posisjon og registrerer antall meter kjørt på vei som krever betaling. Denne teknologien eksisterer, og etter det jeg kan forstå er det bare personvernbegrensninger som hindrer oss i å implementere en slik løsning. En slik løsning vil fjerne alle bommer, det vil si veiprising knyttet til fysiske punkter langs veiene.

Teknologien eksisterer, og jeg tror det bare er et spørsmål om tid før punktvis veiprising, altså bommer, forsvinner til fordel for kontinuerlig veiprising. Det store spørsmålet er hvordan man skal gjøre kontinuerlig veiprising rettferdig, det vil si at hele befolkningen (eller tilnærmet hele befolkningen) oppfatter at de blir belastet med en rimelig andel av det samfunnet trenger av ekstra midler for bygging av veier og kollektivtilbud?

Må regne ut rettferdighet

Hva som er rettferdig, har endret seg over tid, men i en eller annen forstand har vi alltid vært opptatt av rettferdighet. Wilhelm Gottfrid Leibniz var en allsidig person, og en av hans ideer var at det kanskje kunne være mulig å regne ut hva som var rettferdig når en tvist skulle løses! Det sies at dette var litt av motivasjonen bak hans arbeid på slutten av 1600-tallet som resulterte i verdens første mekaniske regnemaskin. I dag har vi kraftige datamaskiner og de aller største – superdatamaskinen – kan løse enormt store og komplekse regnestykker. Er det mulig å regne ut hva som er en tilnærmet rettferdig veiprising for hver enkelt borger eller kjøretøy?

Et positivt svar på dette spørsmålet krever selvfølgelig at noen betingelser er oppfylt, men det er trolig fullt mulig å regne seg frem til en løsning for veiprising som er betydelig mer rettferdig enn den løsningen vi har i dag. En forutsetning vil være at vi går fra punktvis veiprising (bommer) til kontinuerlig veiprising.

Bedre kollektivtrafikk - høyere pris

Dette må tenkes nøye gjennom, og noen har sikkert gjort det eller gjør det, men la meg illustrere hva som kan gjøres med et eksempel. Vi gir et kjøretøys forflytning fra punkt A til punkt B en vekt V. Vi lar så vekten V variere med tilgangen til kollektive løsninger mellom A og B. Gode kollektive løsninger mellom A og B gir høy vekt. Dårlige eller ingen kollektive løsninger mellom A og B gir lavere vekt.  Sagt på en litt annen måte må kjøretøyets eier betale mer for å kjøre bil der det er tilgang på gode kollektive løsninger og mindre der tilgangen på kollektive løsninger er dårligere eller fraværende. Jeg understreker at dette kun er en illustrasjon på hva denne type data kan brukes til. En god helhetlig løsning vil måtte inneholde mange flere forhold og derfor bli betydelig mer kompleks.

Personvernet gjør at innsamling av denne type data er krevende, men jeg mener det er fullt mulig å utvikle systemer som på en god måte sikrer at denne type data ikke blir misbrukt. Videre trenger vi en stor innsats, ikke minst fra matematikere og informatikere, for å utvikle et system som til enhver tid søker å beregne den mest mulig rettferdige fordelingen av kostnadene. Dette er viktig når vi i årene som kommer skal utvikle bærekraftige transportløsninger. En slik satsing bør også involvere humanister og samfunnsvitere, slik at vi også oppnår en god vitenskapelige forståelse av hva som er rettferdig.

For ordens skyld er jeg sterk tilhenger av veiprising. Veiprising er viktig for å bidra til at befolkningen prioriterer kollektive løsninger, for å skaffe midler til å utvikle bedre kollektive løsninger og til veibygging der det er nødvendig.  Det er overveiende sannsynlig at utvikling av fremtidens bærekraftige transportløsninger vil  være avhengig av veiprising, men for å lykkes er vi  også avhengige av at fordelingen av kostnader oppfattes som rettferdig.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt