UngDarwin

Christiane Nüsslein-Volhard med en ung Charles Darwin på lerretet. Foto: Morten Dæhlen/UiO

En fargerik og hjernedyp start på bursdagen

I dag er det 208 år siden Universitetet i Oslo ble etablert, og feiringen startet med årets to Kristine Bonnevie-foredrag i Aulaen. Med to nobelprisvinnere på podiet, nemlig Christiane Nüsslein-Volhard og May-Britt Moser, ble det en strålende start på en herlig dag.

Av Morten Dæhlen
Publisert 2. sep. 2019

I dag er det 208 år siden Universitetet i Oslo ble etablert, og feiringen startet med årets to Kristine Bonnevie-foredrag i Aulaen. Med to nobelprisvinnere på podiet, nemlig Christiane Nüsslein-Volhard og May-Britt Moser, ble det en strålende start på en herlig dag.

Volhard
Christiane Nüsslein-Volhard med et av mange av sine fargerike bilder av fisker. Foto: Morten Dæhlen/UiO

Etter velkomsttale av rektor Svein Stølen og introduksjon av foredragsholderne fra Nils Chr. Stenseth, ga Christiane Nüsslein-Volhard sitt foredrag, som blant annet handlet om et å finne svaret på spørsmålene om hvordan (noen) dyr, fisk, fugler og insekter utvikler fargerike drakter - og hvorfor disse draktene er viktige. Hvordan får hud, skjell og fjær farger, og hvordan oppstår et hav av ulike mønstre? I tillegg til nyere forskning og ferske resultater på området trakk Christiane trådene tilbake til Charles Darwin og On the Origin of Species.

Christiane Nüsslein-Volhard fikk, sammen med Eric Wieschaus og Edward B. Lewis, nobelprisen i 1995. De fikk prisen for sitt arbeid med den genetiske kontrollen av embryonal utvikling.

Dypdykking i hjernen med vakker musikk på kjøpet

Når vi dykker inn i hjernen, ser vi nevroner som kommuniserer ved hjelp av elektriske signaler. May-Britt Moser forteller at vi kan lytte til disse signalene og bruke det vi hører til å forstå hjernen. For meg var det jo også ekstra stas at May-Britt snakket om trekanter og trianguleringer i hjernen. Foredraget til May-Britt Moser ble holdt sammen med Trondheimsolistene, som blant annet spilte komposisjoner basert på elektriske signaler fra hjernen. Veldig kult!

Moser
May-Britt Moser og de berømte gridcellene i et mønster med likesidene trekanter. Foto: Morten Dæhlen/UiO

May-Britt Moser fikk, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe, nobelprisen i 2014. De fikk prisen for sine oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. May-Britts foredrag i dag omhandlet mer enn hva de fikk prisen for, men foredraget var også en glimrende populærvitenskapelig fremstilling av deres oppdagelser som førte til at de fikk nobelprisen.

Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie (1872-1948) ble i 1912 Norges første kvinnelige professor. Forskningen hennes var innen genetikk, embryonal utvikling og cellebiologi. Bonnevies vitenskapelige arbeid er fremdeles sitert. Hun var også en entusiastisk formidler i radio og på offentlige møter rundt om i landet. Bygningen som huser Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, bærer navnet hennes. Det samme gjør dagens seminar, som arrangeres av CEES og avvikles på UiOs bursdag. Jeg har også hatt gleden av å skrive om Kristine Bonnevie foredragene ved tidligere anledninger, for eksempel i 2017.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt