Med en omsetning som nærmer seg to milliarder kroner, er forskning og utdanning innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo en stor virksomhet. Tiltakene i gjeldende strategiplan vil bli gjennomført i løpet av de neste fire årene. Mye tyder på at målene vi satte oss blir nådd, så nå er det snart på tide å rette blikket mot 2030.
Blant Europas mest attraktive miljøer
I gjeldende strategiplan fra 2012 bestemte vi oss for at Universitetet i Oslo, innen 2025, skal være blant Europas mest attraktive steder for forskning og utdanning innen realfag og teknologi. Alle beslutninger med tilhørende aksjoner og tiltak har vært basert på at denne ambisjonen skal nås. De vesentligste indikatorene forteller oss at vi beveger oss i riktig retning. Vi er altså på god vei dit vi vil være, selv om det fortsatt er et godt stykke igjen!
Primæroppgavene og de viktige tilleggsoppgavene
Først vil jeg gå litt gjennom hva som har skjedd de siste fire årene, status for virksomheten akkurat nå og hva som er planene de neste fire årene. Selv om ”alt henger sammen med alt”, vil jeg dele denne gjennomgangen inn i våre fire hovedoppgaver – de to store primæroppgavene utdanning og forskning og de viktige tilleggsoppgavene formidling og innovasjon.
Utdanning av morgendagens arbeidskraft
De fleste kjenner godt til det aller største prosjektet innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo, nemlig utdanningsprosjektet InterAct - Kultur for læring. Dette prosjektet startet i 2013 under ledelse av studiedekan Solveig Kristensen. Prosjektet er i dag omlag halvveis og skal avsluttes i sin nåværende form i 2020.
InterAct representerer en kraftig fornying av utdanning innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Vi er i ferd med å tilby en unik utdanning innen realfag og teknologi og en utdanning som vekker oppsikt langt utenfor Norges grenser.
Hvert år siden 2013 er det gjort viktige justeringer i og omkring utdanningene innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Det har vært særlig gledelig å registrere veksten i førstevalgsøkere til de realfaglige og teknologiske bachelorstudiene de siste årene. Fra et godt utgangspunkt for fem år siden, har veksten i antall førstevalgsøkere vært meget god og langt over landsgjennomsnittet. Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv, og den er en god indikasjon på at vi er blitt mer attraktive. Bedre rekruttering til bachelor har også den effekten at rekrutteringen til master- og PhD-nivå blir bedre over tid.
Fra høsten 2017 tar vi i mot nye studenter på våre nye bachelorprogrammer. Fra 2018 og fremover lanseres våre nye masterprogrammer. I tillegg til endringer og justeringer av faglig innhold, både i forhold til hvor forskningsfronten befinner seg og i forhold til samfunnets behov for fagkompetanse, har vi særlig vektlagt utvikling av kandidatenes profesjonelle kompetanse som lærende individer. Dette er spesielt viktig i et globalt arbeidsmarked i konstant endring.
Et eksempel på fornying er at vi på bachelor innfører et semester som heter ”nye perspektiver”, der studentene får tilbud om et bredt spekter av aktiviteter som setter deres realfaglige og teknologiske kunnskaper inn i nye sammenhenger. Dette kan være utenlandsopphold, feltstudier på Svalbard, prosjekt hos bedrift (internship) osv.
Videre blir vår utdanning ”fulldigitalisert”:
- i den forstand at digital kompetanse (merk at digital kompetanse er mye mer enn å lære seg å bruke digitale verktøy) blir en integrert del av alle studiene,
- at digitale læringsverktøy brukes der dette er riktig og viktig, og
- at den løpende oppfølgingen av hver enkelt student gjennomføres med effektive og sikre IKT-løsninger, herunder at alle vurderinger/eksamener gjennomføres digitalt.
I forhold til punktene i) og ii) vil vårt nye SFU (Senter for fremragende utdanning), Centre for Computing in Science Education, få stor betydning i årene som kommer.
Når det gjelder vurderingsformer, er det viktig å nevne det store prosjektet der digital eksamen gjennomføres for alle eksamener over hele Universitetet i Oslo. Målet for de realfaglige og teknologiske emnene ved UiO er at 70 % av alle eksamener skal gjennomføres digitalt i 2017 og at alle eksamener gjennomføres digitalt innen utgangen av 2019. Dette er krevende, men det vil bety mye for læringsmiljøet og de kandidatene vi skal utdanne i årene som kommer.
Det er også betryggende å registrere at vi har vært godt i forkant og allerede realisert det meste av det myndigheten krever av oss i vårens viktigste stortingsmelding – Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Dette kan dere lese mer om i dette innlegget her på bloggen (og i Khrono) – et innlegg jeg skrev sammen med studiedekan Solveig Kristensen for noen uker siden.
Utdanning og forskning henger sammen, og det er særlig viktig for oss at utdanningen er forskningsbasert/forskningnær på alle nivåer. Dette har vi også lagt særlig stort vekt på i InterAct-prosjektet.
Forskning for konkurransekraft og en bærekraftig samfunnsutvikling
Den største endringen over de siste 30-40 årene er at en stadig større andel av forskningen finansieres av eksterne kilder. Situasjonen i dag er at nesten 70 % av forskningen innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo finansieres av eksterne kilder. Disse midlene er i all hovedsak tildelt forskere som et resultat av gjennomslag i en eller annen nasjonal eller internasjonal konkurranse. Dette har vært og er krevende, men tallenes tale er klar; vi har lykkes godt de siste årene. Vi har overgått oss selv hvert år de siste fem årene, og veksten i eksterne inntekter fra 2016 til 2017 er ”skremmende” stor. Denne veksten er en god indikasjon på at vi er på vei mot målet om å være blant Europas mest attraktive realfags- og teknologimiljøer innen 2025!
Vi er den enheten i Norge som har hatt størst suksess i European Research Council (ERC), og vi fortsetter å gjøre det meget godt på de åpne arenaene (FRIPRO = fri prosjektstøtte) i Norges forskningsråd. Både seniorer og yngre forskere får gjennomgående gode evalueringer i FRIPRO, som har gitt oss mange flotte prosjekter i hele bredden av realfag og teknologi ved UiO. Det er imidlertid mange svært støtteverdige prosjekter som ikke får midler fra FRIPRO. Dette bekymrer oss!
Vi venter også i spenning på resultatet av den siste runden med tildelinger av midler til Sentre for fremragende forskning (SFF). Nyheten om hvem som får, slippes i midten av mars. Vi har flere gode forslag i finalen.
Alle tegn i tiden tilsier at konkurransen om forskningsmidler kommer til å bli enda hardere i årene som kommer. Det kan og bør diskuteres om denne utviklingen er klok, men det skal jeg la ligge her. For tre og to år siden sto forskningsdekan Svein Stølen i bresjen for etableringen av 15 såkalte endringsmiljøer. En viktig årsak til at vi gjennomførte denne prioriteringsprosessen var at vi skulle gjøre oss enda mer konkurransedyktige om de riktige (og viktige) forskningsmidlene som deles ut Norges forskningsråd, EU og andre kilder. Det interessante nå er at disse miljøene begynner å levere viktige forskningsresultater på tvers av forskningsgrupper og institutter, som i sin tur har avstedkommet og vil avstedkomme søknader og tilslag om midler fra eksterne kilder. Satsingen på de 15 endringsmiljøene utgjør en samlet investering på over 400 millioner kroner over fire år. Gode planer og gjennomføring av disse planene virker, og det er vi stolte av. Det blir spennende å følge endringsmiljøene i årene som kommer.
Vi merker oss også at satsingene UiO:Livsvitenskap og UiO:Energi er i ferd med å kopiere våre endringsmiljøer. UiO:Livsvitenskap kaller disse satsingene for konvergensmiljøer, og planen er å etablere denne type prosjekter på tvers av fakultetene ved UiO. Mange av våre fagmiljøer er også med på disse initiativene.
Forskningsformidling i et stadig mer sammensatt informasjonssamfunn
Formidlingsaktiviteten har også økt kraftig de siste årene og slik jeg ser det, er det i all hovedsak tre årsaker til at vi er mer synlige nå enn for kun få år siden:
- I tillegg til etablerte formidlerne som Dag O. Hessen, Gisle Hannemyr, Einar Uggerud, Jørn Hurum, m.fl. er det stadig flere yngre forskere som driver populærvitenskapelig formidling av forskning og ser på forskningsformidling som en viktig del av sine oppgaver. Det er også gledelig at det er mange kvinner blant de nye formidlerne.
- For noen år siden tok forskere ved Institutt for biovitenskap og Institutt for geofag tak i utdanning på området. Vi fikk ett emne for bachelor- og masterstudenter i forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM 3000/4000). Dette ble umiddelbart en suksess og har gitt mange realister og teknologer skolering i formidling g vitenskapsjournalistikk. Utfordringen nå er å øke kapasiteten på dette tilbudet.
- Titan.uio.no er blitt en stor suksess med blant annet over 36 000 nedlastninger av forskningsstoff i januar 2017. Antall mennesker som følger Titan.uio.no på sosiale medier øker også jevnt. Stadig flere, inkludert viktige beslutningstagere i det norske samfunn, gir oss også gode tilbakemeldinger om satsingen på forskningsformidling gjennom Titan.uio.no.
Utfordringen på dette området handler om å holde trykket oppe, minst på dagens nivå. Videre trenger vi en noe bredere aksept i fagmiljøene for at formidling er en viktig del av samfunnsoppdraget. Utviklingen peker imidlertid i riktig retning. Jeg merker meg at stadig flere (unge) forskere driver systematisk forskningsformidling.
Innovasjon/entreprenørskap
Hvordan står det til med innovasjon/entreprenørskap innen realfag og teknologi ved UiO? Ganske bra, faktisk!
Universitetet i Oslo ble nylig, som det eneste universitetet i Norge, rangert blant de 100 mest innovative universitetene i Europa. En av flere viktige årsaker til at vi gjør det godt på denne rangeringen, er at UiO innen realfag og teknologi har over 200 aktive partnere i næringslivet og offentlig sektor . Målet i alle disse prosjektene er å skape nye eller forbedrede løsninger, tjenester eller produkter. I tillegg til forskning drives det innovasjon/entreprenørskap sammen med dyktige mennesker på utsiden av universitetet, enten de arbeider i næringslivet eller i offentlig sektor. Vårt Technlogy Transfer Office (TTO) – Inven2 – mottar en jevn strøm av ideer, og samarbeidet med inkubatorer som StartupLab og Aleap blomstrer. Her både initierer og deltar mange studenter og nyutdannede kandidater aktivt i oppstart og utvikling av nye bedrifter.
Etter modell av endringsmiljøene er vi også i ferd med å etablere noen innovasjonsprosjekter i samarbeid med utvalgte partnere i næringslivet. Senter for entreprenørskap (SFE) arbeider med emnetilbudet innen innovasjon og entreprenørskap, blant annet for å øke kapasiteten på eksisterende emner. Det å stimulere nysgjerrighet og å trene på kreativ tenkning er viktig i moderne utdanning, ikke minst for å dyrke frem godt entreprenørskap i bredden av de oppgaver som samfunnet må løse i årene som kommer.
Om det å lande (store) prosjekter...
Ved årsskiftet hadde jeg vært dekan i fire år, og jeg er nå godt i gang med min andre periode på fire år. Vi har satt i gang mange prosjekter, hvorav et par store, i de fire årene som har gått. I de fire årene som kommer, vil vi ikke starte nye, store prosjekter. Vi vil utvikle og ferdigstille de prosjektene vi har startet.
Når det gjelder forskning og prioritering av ressurser, vil vi særlig være opptatt av initiativer fra fagmiljøene. Utdanningsprosjektet InterAct vil fortsette frem til 2020 med vekt på implementering av de nye studieprogrammene og ytterlige styrking av læringskulturen gjennom hele virksomheten. Vi vil fortsatt ha passende trykk på formidling og innovasjon/entreprenørskap, men ikke glemme at det er utdanning og grunnleggende langsiktig forskning som er våre primæroppgaver. Selv om det ikke vil bli igangsatt nye, store prosjekter, må vi få på plass en ny strategiplan for realfag og teknologi ved UiO.
Realfag og teknologi ved UiO mot 2030
Det er mange grunner til å starte arbeidet med en ny strategiplan, og her er noen av de viktigste:
- Det er overveiende sannsynlig at det nye Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen står ferdig i 2023. Når dette bygget står ferdig, skal to store institutter som i dag er på Nedre Blindern, flytte til Gaustadbekkdalen. Hva betyr dette, og hvilke muligheter åpner seg?
- Realfag og teknologi ved UiO er mye mer enn livsvitenskap. Og vi er veldig glade for at Eiendomsavdelingen på UiO har startet arbeidet med å finne ut hva universitetet vil med bygningene på Nedre Blindern. Vi er aktivt med i dette arbeidet. Potensialet er stort!
- Den forrige strategien som ble utarbeidet i perioden 2010-12 begynner å bli gammel. Mye har skjedd, både internt og eksternt. Vi må forholde oss konstruktivt til disse endringene, for eksempel at konkurransen om forskningsmidler har økt, og det er ingen tegn i tiden som tilsier at denne konkurransen vil avta i årene som kommer.
- Vi er Norges sterkeste miljø for forskning og utdanning innen realfag og teknologi, og vi er i toppskiktet i Norden. Hva skal til for å bli ansett å være blant Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning innen realfag og teknologi?
…og det finnes sikkert også mange andre gode grunner.
Vi planlegger å starte dette arbeidet høsten 2017 og bruke to-tre år på denne prosessen. Vi satser på sterk deltagelse fra alle medarbeidere på fakultetet og gode bidrag fra våre samarbeidspartnere i næringslivet og offentlig sektor.
Det er flere forhold som blir viktige i dette arbeidet, men for meg blir det viktigste å fortsette det harde arbeidet for å hegne om den frie, uavhengige forskningen og at vi skal tilby en forskningsbasert/forskningsnær utdanning på høyt internasjonalt nivå.
