Det startet som et forsøk i 2002, fikk politisk gjennomslag i 2009, og er i dag Tanzanias nasjonale system for innsamling, forvaltning, analyse og visualisering av helsedata. Hvordan er det hele organisert og drevet?
DHIS2 – helsedata satt i system
Vi snakker om helseinformasjonssystemet DHIS2 utviklet på Institutt for informatikk ved UiO. Les mer om dette systemet, som nå er implementert i over 60 land verden over, på Titan.uio.no. Grunnen til at jeg har besøkt Tanzania den siste uka er at dette landet har kommet svært langt i implementering og bruk av DHIS2.
Prosjekt- og systemeier
Prosjektet og systemet i Tanzania eies av Helsedepartementet. Systemet er sky-basert med en såkalt speilversjon gående på Helsedepartementets servere.
Forskning, utvikling og brukerstøtte
Universitetet i Dar es Salaam (UDSM), med en gruppe på 14 forskere og programmerere, driver utvikling og brukerstøtte på DHIS2-implemtasjonen i Tanzania. Brukerstøtten er innrettet mot alle helsenivåene i Tanzania. Jeg kommer tilbake til disse nivåene under.
Utviklingen foregår i nært samarbeid med utviklere ved UiO og det er flere moduler i dagens DHIS2-versjon som er utviklet av teamet i Tanzania. Det er også PhD-studenter ved UiO som er knyttet til utviklings-teamet ved UDSM. Disse driver aksjonsforskning, inkludert feltarbeid. En av disse er Wilfred Senyoni, som jeg skrev om på bloggen for noen dager siden.
Regioner, distrikter og helsefasiliteter
Tanzania er delt opp i 26 regioner som igjen er delt opp i distrikter. Det er til sammen 167 distrikter under disse 26 regionene, hvorav 5 av disse distriktene befinner seg i regionen som heter Dar es Salaam. Jeg besøkte et av disse distriktene, nemlig Temeke, som dekker landsbygda sør for Dar es Salaam. I Temeke-distriktet er det til sammen 115 sykehus og helsestasjoner. Alle sykehusene og helsestasjonene rapporterer inn data til DHIS2. Det bor ca. 48 millioner mennesker på fastlandet i Tanzania. Øyene utenfor tilhører Tanzania, for eksempel Zanzibar, men de har sitt eget helsedepartement og sine egne systemer. Det hører med til historien at DHIS2 også er implementert der, men der er organiseringen litt annerledes enn på fastlandet. Dette viser noe av fleksibiliteten til DHIS2. Systemet kan konfigureres på forskjellige måter.
Innsamling av data
Ute på sykehusene og helsestasjonene sendes det rapporter ukentlig, per mobiltelefon, inn i den skyplasserte versjonen av DHIS2. I går var det for eksempel 6 personer som ble testet for malaria på den helsestasjonen jeg besøkte. En av pasientene fikk positiv test, dvs. han hadde malaria.
Ved utbrudd av mer farlige epidemiske sykdommer, som f.eks. kolera, skjer registreringen umiddelbart inn til distriktene som både setter inn tiltak og koordinerer med regionene og Helsedepartementet. Merk at alle nivåene får alle data samtidig når de er registrert.
Helsestasjonene og sykehusene sender også månedlige rapporter, foreløpig per papir til distriktene slik at all medisinsk behandling (inkludert barnefødsler) registreres. Dette legges inn i DHIS2 på distriktsnivå og vi besøkte altså ”datagjengen” i distriktet Temeke.
Helsedepartementet siste dag
Vårt siste stoppested på denne turen til Tanzania var Helsedepartementet. Her fikk jeg en klokkeklar tilbakemelding om at DHIS2 er et fantastisk godt strukturert system, har god og viktig funksjonalitet for analyser og visualisering, og er et effektivt system som gir rask og god informasjon for beslutningstagere på alle nivåer. Noe for Norge?
Vi diskuterte selvfølgelig også noen utfordringer. En av disse utfordringene var utdanning og opplæring av flere eksperter og brukere. En annen utfordring var håndtering og god bruk av den stadig økende mengden data. Vi er godt kjent med disse utfordringene og det arbeides med å utvikle DHIS2 Academies (som jeg har skrevet om tidligere) for å dekke, i det miste, noe av dette. Utfordringen knyttet til bedre anvendelse av store datamengder er velkjent, og her ligger det mulige koblinger til våre store satsinger på ”data science” på UiO.
Om det å ville og kunne
Takk til alle her i Tanzania(ingen nevnt – ingen glemt, fordi det var så mange av dere at jeg dessverre ikke husker alle navnene) for et lærerik opphold, mange gode opplevelser, og sist men ikke minst stor gjestfrihet.
Tittelen på dette innlegget har jeg ”stjålet”. Fikk det av en god venn og jeg vet i skrivende stund ikke hvor det kommer fra. Det er imidlertid en tittel som jeg synes passer godt på den utviklingen som har skjedd rundt DHIS2 i Tanzania. Her har jeg møtt mennesker som over lang tid har hatt viljen til å ville - ville mye. Resultatet er at de også kan noe i dag som de absolutt ikke kunne den dagen viljen til ville var tilstede for 15-20 år siden. Det interessante er at viljen fortsatt er tilstede og vi kommer til å se mye nytt i årene som kommer. Jeg er imponert!
Takk også til DHIS2-gruppa på Institutt for informatikk med Kristin Braa i spissen som har bidratt sterkt til at dette har blitt en av de beste og mest fruktbare utenlandsreisene jeg har vært på i min tid som leder ved UiO.
...og følg med på Titan.uio.no i tiden som kommer. Det kommer flere artikler om denne fantastiske turen til Tanzania!
