Kom over disse flotte bildene tatt av Kjetil Simonsen og det minnet meg på et par episoder med svaner.
På mine padleturer møter jeg mange fugler mellom holmer og skjær. At de fleste (alle) fugler blir litt ampre når jeg padler nær hekkeplassene deres er enkelt å forstå, men svanene synes å hisse seg opp også av helt andre grunner. To ganger har jeg vært i klammeri med svaner på mine padleturer.
Den første gangen kom jeg litt brått på et svanepar rundt en odde på Gåsøy. Den ene svanen snudde seg brått rundt og satte full fart mot meg og kajakken. Den freste som en illsint tiger. Mulig svanen tente på alle plugga fordi den skvatt, eller var det jeg som var så frekk å avbryte en hyrdestund? Ikke godt å si, men det var ingen tvil om at den vakre fulglen var sint.
For noen uker siden var det nesten motsatt. Jeg padlet rolig ved Masseløy da en svane begynte å følge etter meg inne i en liten bukt. Jeg senket farten slik at svanen til slutt var 5-6 meter unna. Plutselig skjøt den fart og gav kajakken et par kraftfulle støt med nebbet. Da var det jeg som skvatt. Hvorfor denne oppførselen? Forsøkte denne svanen å sjekke opp kajakken (eller meg), eller var jeg og kajakken rett og slett en trussel da svanen selv var på sjekker´n? Det siste er nok det mest sannsynlig fordi også denne svanen virket rimelig sint.
Kanskje en biolog kan fortelle meg hvorfor akkurat svaner har så kort lunte?
