Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og andre snakker om satsing på realfag er det behovet for å forsterke ferdigheter i matematikk som fremheves. Det er viktig og riktig at matematikk får oppmerksomhet, men realfag er mer enn matematikk.
Biologiens blod og gørr gir oss kunnskap om DNA, evolusjon og livets opprinnelse. Geofagenes søle, leire, is og vann forteller oss om jordas utvikling. Kunnskap om naturen bygger på fysikkens og kjemiens lover, som forklarer hvordan alt henger sammen med alt, fra naturens minste bestanddeler til galaksenes dans i universet. Det er dette litt ”lurvete” naturfaget som gir oss de fundamentale sannheter om den verden vi lever i.
Naturfaget handler om viktig allmenndannelse, og mer enn noen gang trenger alle grunnleggende kunnskaper om naturen for å forstå vår tids store utfordringer – klima, miljø, mat, helse – og ikke minst handle riktig i forhold til å bidra til å løse disse utfordringene. De grunnleggende kunnskapene elevene skal ha med seg fra naturfagundervisningen er oppsummert i 14 nøkkelideer («big ideas»), som også er trukket fram i stortingsmeldingen om fornyelse av Kunnskapsløftet, «Fag – Fordypning – Forståelse». Disse nøkkelideene bør alle få med seg fra tidlig alder, og de bør betraktes som like grunnleggende som lese-, skrive- og regneferdigheter.
Naturfagundervisningen i grunnskolen handler også om rekruttering til høyere utdanning innen realfag. Det er vel kjent at interessen for realfag svært ofte tennes i naturfagundervisningen i grunnskolen og at de fleste ”forskerspirene” vi hører om er opptatt av ulike fenomener i naturen. Det er for sent å starte rekrutteringsprosessen i videregående skole. Vi må derfor sørge for å gi barna våre, helt ned i barnehagen, god og bred naturfaglig undervisning der det legges godt til rette for å skape entusiasme ved å la barna selv undersøke sammenhenger og mekanismer i naturen. Regjeringen har for eksempel et særlig fokus på høyt presterende elever. Naturfaget har et stort potensial for å gi disse elevene de utfordringene de trenger.
Matematikk er svært viktig, men ikke glem at naturfaget i grunnskolen både har en viktig allmenndannende oppgave og er en særdeles viktig arena for rekruttering til fremtidige studier i realfag. Med til sammen 577 timer fra 1.–10. klasse er naturfaget et av de minste fagene i grunnskolen, og det gjør ikke saken bedre at naturfagene sjelden trekkes fram når realfagsatsingen omtales. Kjære Torbjørn, dette må du gjøre noe med! Og ikke glem at naturfaget også er en fantastisk flott arena for å trene ferdigheter både i lesing, skriving og regning!
Dette innlegget, med noen små justeringer, ble første gang publisert i Klassekampen. Vi er glade for at vårt innlegg får oppmerksomhet, og kort tid etter at det kom på trykk i Klassekampen ble en versjon også publisert i Universitetsavisa.
