Norge er et land med en enorm kyst. Noen steder skifter denne kysten karakter og jeg kom nylig tilbake fra et sted der holmer og skjær ble til fjord og fjell.
Jeg skal ikke gi en utførlig beskrivelse av naturen eller geologien langs sørlandskysten, men det er påfallende å observere den endringen som skjer rundt sydspissen av Norge. Holmer og skjær går over til fjord og fjell. Jeg har akkurat kommet hjem fra en liten ferie i ferien. Jeg har vært i Flekkefjord – der øst møter vest!
Terskelfjorder
En terskelfjord er en fjord eller fjordarm som har et trangt eller grunt innløp fra havet slik at utskifting av vann blir begrenset. Flekkefjord by ligger midt i en lang fjord med mange terskler der en av disse tersklene er ”elva”, som ikke er en elv men en smal del av fjorden mellom Byfjorden/Lafjorden på utsiden og Grisefjorden på innsiden. ”Elva” er 2-3 meter dyp mens Grisefjorden har en maksimal dybde på 32 meter. Grisefjorden skal jeg komme litt tilbake til senere i denne artikkelen, men skal jeg konsentrer meg om terskelfjorden Framvaren.
Framvaren – et eldorado for forskere
Framvaren fikk status som marint verneområde i 2013. Denne terskelfjorden er hele 170 meter dyp på sitt dypeste og har et veldig trangt og grunt innløp. Framvaren er en av meget få fjorder som har fått utviklet seg som terskelfjord uten menneskelig påvirkning og fjorden er derfor et eldorado for forskere. Ikke minst er denne fjorden viktig som referansefjord til terskelfjorder som gjennom årene løp, for eksempel Grisefjorden, har blitt forurenset av industri og annen menneskelig aktivitet.
Båttrekk over Lista
Vi ankom Framvaren fra Flekkefjordsiden ved hjelp av et båttrekk over Lista til nordenden av Framvaren. Det er ikke hver dag man ”kjører” båt mellom epletrær og enger med grønt gress. Dette båttrekket er mer enn en kuriositet. Det har spart mange småbåteiere for anstrengende turer i ruskeværet rundt Lista. Fra Framvaren gikk turen videre til Farsund, men det er en annen historie.
Amfidromisk punkt
Et annet fenomen som også påvirker terskelfjordene i dette området er at området ligger nær et såkalt amfidromisk punkt. Dette er en punkt der tidvannsforskjellene er tilnærmet null fordi tidevannsbølger i ulike faser utligner hverandre. Tidevannbølger skaper ofte strøm og når disse bølgende er tilnærmet fraværende blir det enda mindre strøm ut og inn av fjorder som Framvaren, Grisefjorden og andre terskelfjorder.
I og med at det ikke er tidevannsforskjeller i Flekkefjord er alle båthusene bygget helt nede ved vannoverflaten. Ved Myrasundet er det 59 cm mellom høyeste og laveste astronomiske tidevann, og her ”svever” båthusene litt høyere over vannflaten!
”Lunt i mellom høye fjelle, trygd ved fjord,….
Slik starter Flekkefjordsangen, og jeg forstår godt hvorfor Flekkefjord er kajakkpadlernes mekka. Det er lunt i Flekkefjord og selv om det blåser litt er det som regel små bølger på Grisefjorden mellom høye fjell. Det er her padlerne trener med sine sylspisse og smale konkurransekajakker. Gullvinner fra olympiadene i 2004 (Athen) og 2012 (London), Eirik Verås Larsen, kommer fra Flekkefjord. Mye av grunnlaget for suksessen til Verås Larsen ble lagt på Grisefjorden. Med utgangspunkt i Kajakklubbens lokaler ved ”elva” i hjertet av Flekkefjord har denne klubben fostret mange topp-padlere. Einar Rasmussen og Olaf Søyland, verdensmestere fra 1979, var storfavoritter til å ta OL-gullet i 1980. Det ble det ikke noe av da Norge boikottet OL det året.
Offisiell overtagelse
I går, tirsdag 2. August 2016, ble gullkajakken fra 2012 formelt overlevert til Flekkefjord kommune av Eirik Verås Larsen. I følge rådmannen skal den stilles ut i egnede lokaler innen kort tid, men foreløpig tas den godt vare på i Kajakklubben. Det hører med til historien at jeg fikk prøve akkurat den kajakkene i helga, og bildet forteller hvordan det gikk!
Årets tur rundt Grisen
Det kan blåse og det kan komme bølger på Grisefjorden. Jeg opplevde det og gikk i vannet tre ganger på min padletur rundt Grisen, som for kajakkpadlere er en meget kjent holme i Grisefjorden. Jeg har bestemt meg for å legge meg i trening og neste år skal jeg få meg en offisiell tid rundt Grisen. Jeg får trøste meg med at jeg har vært på Grisen. Måtte svømme i land, tømme kajakkken for vann og entre den på nytt. Det skjedde på Grisen.
Professor Waages gate
En av gatene i Flekkefjord er oppkalt etter Peter Waage, som sammen med Cato Guldberg utviklet massevirkningsloven i 1864. Peter Waage vokste opp på øya Hidra i Flekkefjord kommune, han ble ansatt som lektor på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo i 1861, samme året som fakultetet ble opprettet. Han ble professor samme sted fra 1866, 33 år gammel.
Strålende vertskap
Takk til mine to strålende verter Bernhard Nilsen (rådmann i Flekkefjord) og Tone Marie Nybø Solheim (tidligere rådmann i Flekkefjord og påtroppende rådmann i Grimstad) for berikende samtaler og mange lærerike opplevelser gjennom tre flotte dager i Flekkefjord og omegn.
