Illustrasjon av solcellepanel i sola

Kreering i Aulaen - 9. juni 2016

Noen svatt da jeg sa at det kommer en enorm edderkopp ned fra taket! Nok en gang har det vært kreering i Aulaen og her er min tale til de ferdige doktorgradskandidatene.

Av Morten Dæhlen
Publisert 10. juni 2016

Nok en gang har det vært kreering i Aulaen og her er min tale til kandidatene. Noen svatt da jeg sa at det kommer en enorm edderkopp ned fra taket!

-----------------------------

Utfordringene innen naturvitenskap og teknologi står i kø, mulighetene er like mange, og svært ofte er det slik at utfordringer og muligheter er to sider av samme sak. De oppstår samtidig. Et stort og aktuelt eksempel på dette er følgende:

Jorda blir stadig varmere og vi opplever en alarmerende temperaturøkning. Både 2014 og 2015 var globalt de varmeste årene som er målt siden målingene startet i 1880, og 2016 ser ut til å bli et nytt rekordår.  Vi vet i dag hvorfor.

Vi har gravd opp, satt fyr på og pøst ut avgassen fra store mengder fossilt karbon lagret i jordskorpa gjennom en periode på 400 millioner år ut i atmosfæren i løpet av 400 år. Et bål på nærmere 3000 milliarder tonn er svidd av på én milliondel av den tiden det tok naturen å fange dette karbonet. Vi vet at vi må gjøre noe med dette, men foreløpig gjør vi på langt nær nok!

Samtidig vil vi innen relativt kort tid ikke slippe ut klimagasser når vi kjører bil eller når noe skal transporteres. El-bilen har vært her lenge og snart vil bensin og dieselbiler-biler bli byttet ut med ulike hybridbiler, bl.a. biler som går på hydrogen. Avfallet fra disse bilene er kun vann - H2O!

Vi blir også stadig flinkere til å produsere energi direkte fra sola eller fra vind, og vi finner stadig nye og mer energieffektive løsning til oppvarming, kjøling og belysning. Når vil verden, for alle praktiske formål være uavhengig av energi fra fossile ressurser? Klarer vi å utvikle ny teknologi, nye løsninger og endre vår adferd raskt nok. Jeg tror det, rett og slett fordi det blir for smertefullt å leve på en mye varmere klode enn den vi lever på i dag.

Men nå til dagens oppgave! Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i  to puljer. Første pulje består av kandidater som har arbeidet biosvitenskap og klima. Jeg ber følgende 7 kandidater komme opp til podiet:

  • Marianne Arnemo
  • Arturos Kavaliauskis
  • Chuixiu Huang
  • Sabrina Mazzoni
  • Elin Sørhus
  • Kjersti Gisnås
  • Pierre-Marie Lefeuvre

Kunnskap om menneskets og fiskens immunsystem kan bidra til mer effektive vaksiner mot virussykdommer i oppdrettsnæringen. Marianne Arnemo har i sin avhandling utviklet bedre vaksiner til bruk mot virus-sykdommer i oppdrettsnæringen.

Arturos Kavaliauskis har i sin avhandling undersøkt potensialet ved bruk av vaksineformulering på nanopartikkel-nivå for å øke effekten slike vaksiner.

Chuixiu Huang har i sin avhandling arbeidet med utvikling av nye membraner for såkalte elektro-membran-ekstraksjons-enheter. Disse brukes bl.a. i utvikling av nye legemidler.

Artsutbredelsesmodellering er en betegnelse på statistiske metoder som brukes til å beskrive arters utbredelse ved hjelp av forekomstdata og kart over relevante miljøvariabler. I sin avhandling har Sabrina Mazzoni gitt viktige bidrag, både til en bedre praktisk utnyttelse og til den teoretiske forståelsen de mest populære metodene for studier av artsutbredelse.

Oljeutvinning i viktige gyteområder rundt Lofoten er kontroversielt, da konsekvensene av oljeutslipp kan være store. Elin Sørhus har i sin avhandling undersøkt konsekvensene av oljeforurensing på hyse-egg og –larver. Hun viser spesielt at eggene er ekstra utsatt for denne type forurensing.

Permafrost finnes mange steder i Norge, og bidrar  både til å holde norske fjellsider på plass og til å binde klimagasser i myrområder. Globale klimaendringer påvirker permafrosten. Kjersti Gisnås har i sin avhandling studert hvordan snøfordelingen i høyfjellet er avgjørende for å beregne riktige bakketemperaturer for klimamodeller.

Raske variasjoner i isbreers bevegelser kan forekomme ved endringer av vannforhold på, i og under breer. Pierre-Marie Lefeuvre har gjennom avanserte målinger av trykk bl.a. studert vanns innvirkning på isbreers dynamikk.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen matematikk og informatikk. Jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Rune Dalmo
  • Martin Jullum
  • Erlend Briseid Storrøsten
  • Håkon A. Hjortland
  • Knut Landmark
  • Pengpeng Ni
  • Kjetil Raaen
  • Erik Rogstad
  • Ali Zaher

Rune Dalmo har i sin avhandling arbeidet med funksjoner som beskriver geometriske former. Han har sett på en ny type funksjoner for representasjon av kurver og flarer, herunder utviklet beregningsmetoder slik at disse funksjonen kan anvendes i geometrisk formgivning.

Verden oversvømmes av data som ulike aktører forsøker å dra nytte av. Martin Jullum har i sin avhandling utviklet spesialkonstruerte statistiske verktøy for å trekke ut informasjonen fra store datamengder.

Erlend Briseid Storrøsten har i sin avhandling studert korrekthet  i numeriske løsningen av såkalte differansial-ligninger, som videre brukes til å beskrive og forstå prosesser og fenomener i naturen.

Datasystemer er overalt og de bruker energi, mye energi. Lavest mulig strømforbruk er derfor viktig. Håkon A. Hjortland har i sin  avhandling utforsker enkle 1-bit-signaler for å lage kompakt og billig elektronikk med lavt strømforbruk.

Havbunnens fysiske sammensetning gjenspeiler biologiske og fysiske prosesser gjennom jordens nyere geologiske historie. Knut Landmark presenteres i sin avhandling metoder for effektiv og høyoppløselig kartlegging av havbunns-avsetninger basert på moderne sonarteknologi og informasjonsteknologi.

Evaluering av brukeropplevd kvalitet på video som strømmes over nettet vil alltid, i en eller annen form,  være sterkt basert på subjektive vurderinger.  I sin avhandlingen presenterer Pengpeng Ni metoder for håndtering av brukerundersøkelser som søker svar på hvordan videokvalitet oppfattes. Vår visuelle oppfatningsevne koblet til utvalgte visuelle effekter benyttes som kriterium.

Plutselig kommer en enorm edderkopp ned fra taket.  Den er ute etter deg, eller spillfiguren din. Kjetil Raaen har studert vår reaksjonsevne knyttet til dataspill og hvordan denne forståelsen kan utnyttes til å lage bedre spill. Med denne kunnskapen kan bare spilleren skylde på seg selv dersom figuren hans eller hennes blir spist av den virtuelle edderkoppen.

Erik Rogstad har i sin avhandling studert metoder for automatisk testing av programvare. Arbeidet har  bl.a. vært motivert ut i fra utfordringer i Skatteetatens databasesystemer.

Ali Zaher har i sin avhandling utviklet verktøy som kan legge til rette for bruk av smarttelefonen i kontinuerlig overvåkning av fysiologiske fenomener i kroppen, f.eks. blodsukker eller blodtrykk. Slike verktøy vil i sin tur kunne hjelpe pasienter og  leger, og gi et mer effektivt helsevesen.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.