På en eller annen måte klarte jeg å lande til jul i år også. Alle de tingene jeg planla å gjøre er gjort, noe jeg ikke hadde veldig stor tro på for 2-3 uker siden. Dette betyr ikke at året som kommer er tomt for oppgaver, snarere tvert i mot.
Mye avler mer
En observasjon jeg har gjort meg, som kanskje mer handler om en følelse jeg har, er at jo lengre man innehar en bestemt jobb, jo mer omfattende og hektisk blir jobben. Om dette er riktig vet jeg ikke, men det kjennes slik. Slik var det også da jeg var instituttleder i perioden 2005 til 2012, og slik er det nå. Svaret er nok at mye avler mer, noe som strengt tatt er bra i en bransje der vil lever av og for kunnskapsutvikling.
Fire pluss fire år
Jeg er nå, ved inngangen til juletiden, snart ferdig med min første periode som dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Det har vært fire fantastiske år og en periode der realfaglig og teknologisk forskning og utdanning ved Universitetet i Oslo har utviklet seg voldsomt. Strategiske satsinger som ble igangsatt for 3-4 år siden begynner å levere og høsten 2017 ”ruller” vi i gang våre nye studieprogrammer. Jeg gleder meg veldig til fire nye år som dekan på Norges fremste fakultet for realfaglig og teknologisk forskning og utdanning.
Tradisjoner ved solsnu
Julen er for meg en feiring av familien, og at det skjer omtrent når sola snur er for meg ingen tilfeldighet. Det går mot lysere tider. Feiringen starter i kveld med bacalao til middag. En eller annen gang, rundt 1970, kom min far tilbake fra en reise til Portugal. Siden den gang har familien spist mye bacalao og etter hvert ble det hovedretten på lille julaften. I skrivende stund koker (utvannet) klippfisken sammen med paprika, tomater, poter, løk, gulerøtter, olivenolje, hvitløk og chili. Vi gleder oss til å starte julen med vår egen lille-julaften-tradisjon, nemlig bacalao sterkt inspirert av hvordan det spises i Portugal med en liten "touch" av Morten. Tro det eller ei, men ungene elsker bacalao og de har gjort det siden de var veldig små.
Tid
Vår allmenne oppfatning av tid er at det er noe som beveger seg inn i fremtiden. Fremstilt på en litt annen måte er det at noe i fremtiden beveger seg gjennom nåtiden og blir en del av fortiden. Dette skjer hele tiden. Vi antar, selv om vår oppfatning varierer, at tiden beveger seg med konstant hastighet. Vi har ingen anelse hva denne hastigheten er, men det er rimelig klart for oss at tiden ikke stopper! Tiden er i konstant bevegelse og det er vår oppfatning (i det minste min) at den har én retning, dvs. nemlig inn i fremtiden. For å få orden på tiden har vi innført tidsregning. Det har vært og er nyttig. Før vi spiser bacalao i kveld må jeg nevne at den moderne fysikken utfordrer konseptet tid. Jeg forstår det ikke, men det har noe med E=mc^2 å gjøre!
…og siden juletid er tenketid er det bare å tenke i vei, på hva som helst, når som helst og hvor som helst!
GOD JUL!
