Vedlikehold og rehabilitering av gamle bygninger er trolig universitets og høyskolesektorens største utfordring, og dette er ingen nyhet! Når kommer den nasjonale planen for å løse dette? Det er også en gåte at et rikt land som Norge, år etter år, overlater ”regningen” for fredning/verning av bygninger til studentene?
Som forventet og uten store overraskelser
I forrige uke kom Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Det kom, som forventet, ingen store nyheter for universitets- og høyskolesektoren, og vi må være rimelig godt fornøyd med at neste års budsjett, i all hovedsak, er på nivå med årets budsjett.
Gode kommentarer fra rektor
Når det blåser som mest i mediespaltene i minuttene og timene etter at statsbudsjettet legges frem kan man lese mye rart. Jeg anbefaler derfor rektor Ole Petter Ottersens balanserte og meget gode oppsummering av statsbudsjettet på sin blogg. Rektors betimelige tilsvar i Khrono er også leseverdig.
Den årvise skuffelsen
Vi er selvfølgelig svært fornøyde med at Regjeringen prioriterer nye bygg til sektoren, noe vi absolutt trenger for å utføre våre oppgaver på en god måte i årene som kommer. Den store skuffelsen i år, som alle tidligere år jeg har vært med på dette (og det begynner å bli mange), er at vi ikke får hjelp til vedlikehold og rehabilitering av gamle bygninger. Situasjonen blir verre og verre for hvert år, og når vi vet at det lenge har vært kritisk så begynner det virkelig å haste. Mange steder er lokaler tatt ut av drift og de få lokalene vi har maktet å pusse opp er overfylt.
Store konsekvenser for utdanningen
Selv om også forskningen lider under manglende vedlikehold og rehabilitering av gamle bygninger går dette først og fremst ut over utdanningen. Gode fysiske omgivelser er avgjørende for å skape gode inkluderende læringsmiljøer, utfasing og innfasing av vitenskapelig utstyr og laboratorier for bruk i undervisning, og ikke minst utvikling og drift av nye undervisningsformer, herunder stimulere studentaktiv læring. Det handler om vår fremtid!
Verning og fredning – plagsomt kostbart?
Jeg er ikke motstander av at bygninger eller deler av bygninger fredes eller vernes for fremtiden, men skal disse bygningene brukes må de også vedlikeholdes og delvis rehabiliteres. I UiOs masterplan for bygningsmassen står det følgende:
”Vi har ingen norske offisielle nøkkeltall, men erfaring viser at det ofte er 1,5-2 ganger så kostbart å oppgradere bygninger som er omfattet av vern. I Danmark opererte man for en tid tilbake med en faktor fra 1 til 5 der 1 betyr normal kostnad, mens 5 gjaldt fredede slott. Det vil si at disse var fem ganger dyrere å rehabilitere. Underveis i fredningsarbeidet har UiO bedt om at fredning må følges av en finansieringsordning for vedlikehold. UiO har så langt ikke mottatt noen signaler i retning av slike tilskudd.
Universitetet har gitt uttrykk for at Riksantikvarens formulering av formålet med fredningen underkommuniserer konflikten mellom fredning og behovet for en bygningsmasse i aktiv bruk som også skal fungere for sitt formål i fremtiden.”
Vi må kort og godt slå fast at fredning eller verning av bygninger er kostbart og det er særlig kostbart dersom bygningen fortsatt skal være i aktivt bruk.
Mitt enkle spørsmål til Torbjørn, Erna og Siv, for så vidt også til Jonas, Trine, Audun og alle andre politikere er: Hvorfor er det studentene som må ”betale” for at bygninger vernes/fredes? For meg er det helt ubegripelig at Norge ikke har tatt fatt i dette, ikke minst når vi vet at Norge også har råd til å gjøre det!
En nasjonal forpliktende 10-års plan er løsningen!
Mitt forslag er at det snarest må utvikles en nasjonal plan for vedlikehold og rehabilitering av gamle universitetsbygninger. En ti-årsplan med 2-3 milliarder per år til rehabilitering og vedlikehold av universitetsbygninger vil gjøre Norge til et foregangsland innen moderne forskning og høyere utdanning.
