Vi opererer på alle kontinenter. Kontrastene er synlige og kan virke store, men det er også viktige sammenhenger og likhetstrekk. Verden er stor, men kanskje ikke så stor allikevel!
Alt henger sammen med alt
Dette året har, mer en noen gang tidligere, gitt meg innblikk i bredden av vår virksomhet. Flere reiser enn vanlig har gitt meg kunnskap om vårt arbeid med helse og IKT i Afrika, hva vi befatter oss med knyttet til klimaendringer og konsekvenser av disse endringene i Arktis, vårt arbeid med biodiversitet og gjenreising av regnskog i Brasil, og mye mer!
Verden er stor, men vi har kun én atmosfære! Det bor stadig flere mennesker på jorda. Sykdommer bekjempes og vil bli bekjempet i fremtiden. Nok mat skal produseres. Det klarer vi, men klarer vi å fordele maten? Tilgang på energi er nøkkelen, men den må hentes fra bærekraftige (fornybare) kilder. Klarer vi det? Svaret er ganske sikkert ja, men klarer vi det raskt nok? Vi må finne bærekraftige løsninger som gjør at jorda kan ”bære” 10, kanskje 12, milliarder mennesker. En ganske formidabel jobb som krever kunnskapsutvikling i hele bredden av vitenskapene. Vi kan mye allerede, men fortsatt kan vi trolig bare en flik av det som skal til for å løse fremtidens utfordringer?
Alt henger sammen med alt, og samhandling på tvers av vitenskapene er viktig. Kan Norge og ikke minst UiO gå foran? Mitt svar er ja, men bare hvis vi vil - alle sammen!
Vår store lille planet
I løpet av høsten har jeg vært på Svalbard, der jeg besøkte UNIS i Longyearbyen på 78 grader nord, og i Tanzania, der jeg blant annet besøkte Universitetet i Dar-es-Salaam på 6 grader sør. Hva jeg gjorde på Svalbard, kan leses om i blogginnlegget (sammen med studiedekan Solveig Kristensen) om utdanninger med arktisk profil. Disse tre blogginnleggene beskriver noe av det jeg opplevde på min tur til Tanzania; ”I am i love with DHIS!”, Aksjonsforskning, PhD-utdanning og kapasitetsbygging, og Viljen til å ville avler evnen til å kunne.
For meg henger aktivitetene i Arktis og i Afrika sammen. En av sammenhengene, kanskje den viktigste, er at vi vil skape en bedre verden, dvs. løse vår tids store utfordringer.
Klimaendringene – vår tids store utfordring
Over de siste 400 årene, og særlig de siste 100 årene, har vi fyrt av fossile råstoffer i form av kull, olje og gass som i sin tur har økt konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Dette har igjen medført en alarmerende økning i gjennomsnittstemperaturen på jorda. For alle som ønsker å forstå hva dette handler om vil jeg henlede oppmerksomheten til Bjørn H. Samsets glimrende 10-punkt redegjørelse om klima og klimaendringene.
Nå er det alvor, og da er det trist at verden synes å omfavne politikere som benekter at klimaendringene er menneskeskapt. Dette skjer til tross for at fakta, med voldsom tyngde, forteller at klimaendringene nettopp er skapt av vårt enorme forbruk av fossile råstoffer.
Klimaendringene er veldig tydelige på Svalbard, og selv om det kanskje ikke er like synlig i Afrika (i det minst for mine øyne), så er konsekvensene mye større. Vi har kun én atmosfære, og den er felles om vi befinner oss i Longyearbyen, i Dar-es-Salaam eller i Roma. Vi må ta vare på denne atmosfæren, og det krever at vi raskest mulig finner ut av hvordan all energi skal produseres fra fornybare kilder.
Energi direkte fra sola
Vår livgivende sol gir energi til alt og alle, enten vi befinner oss i Longyearbyen, Dar-es-Salaam eller Roma. Den dagen vi klarer å hente nok energi direkte fra sola, har etablert robuste systemer for lagring og distribusjon av fornybar energi og sist men ikke minst slutter å sløse med energi, har vi (med høy sannsynlighet) også løst vår tids største utfordring. Vi er ikke i mål!
Det er derfor viktig å satse enda mer på forsking og utdanning rettet mot produksjon, lagring, distribusjon og forbruk av fornybar energi. Av alle de muligheter vi har, er det trolig energi fra neste generasjons solceller som utgjør den store forskjellen (og trolig løsningen)!
Gjennom tiden vi vandrer
I 2016 har jeg også fått oppleve en reise inn i min egen fremtid gjennom å traske i Ibsens fotspor i Italia. Dette var en øvelse i å forstå sin egen utilstrekklighet og en øvelse jeg kan anbefale. Av mange spektakulære opplevelser vil jeg imidlertid fremheve synet av taket i Pantheon i Roma. For meg var det en åpenbaring i geometrisk presisjon (og ingeniørkunst) på ekstremt høyt nivå. Det var særlig stas å oppleve dette under kyndig veiledning av Aud V. Tønnessen, dekan på Det teologiske fakultet.
Mitt ønske for 2017
Det å være et privilegert medlem av menneskerasen, som nå består av over 7 milliarder individer, er noe å tenke på. En ting vi må gjøre, og det gjelder særlig oss privilegerte, er å ta ansvar for jordklodens tilstand og fremtid!
Dersom noen skulle være i tvil, så er mitt ønske for 2017 at vi tar et globalt kollektivt ansvar for jordens klima, og jeg vil pålegge oss privilegerte et særlig ansvar for å ta denne oppgaven på alvor! Jeg skal forsøke å gjøre mitt beste, selv om allmenningens tragedie også henger over meg og mine valg.
Selv om jeg kanskje har vært litt dyster i denne artikkelen, er jeg allikevel optimist, og som en god venn sa det; Viljen til å ville avler evnen til å kunne!
GODT NYTT ÅR!
