Bølger er periodiske svingninger som vi stort sett kan observere på overflater. Mange fenomener i naturen fremstår som bølger. De mest kjent er de vi observer på vannet.
Tidevannsbølger
De aller største vannbølgene genereres av månen og sola og kalles tidevannsbølger. I Oslofjorden merker vi ikke mye til disse bølgene, bortsett fra at de kan skape litt ekstra fart i kajakken dersom man padler riktig vei gjennom trange sund på riktig tidspunkt. Jeg traff trolig en slik bølge for noen dager siden da jeg plutselig brukte nesten et minutt kortere tid på kilometeren gjennom Husøysundet uten at jeg tok i ekstra. Padleappen noterte godt under 7 minutter på kilometeren på en strekning jeg aldri har vært under 7 minutter og 30 sekunder. Det kan ikke ha vært noe annet enn en tidevannsbølge som skapte medstrøm gjennom sundet.
Krevende i kaos
Bølger oppstår når båter skyves gjennom vannet. Det er imidlertid vindbølgene som er mest interessante, men det er allikevel store båtbølger kombinert med vindbølger som er mest krevende for en padler. Denne kombinasjonen skaper noe som oppleves som kaotiske bevegelser i overflaten som igjen skyldes at bølger med ulik bølgehøyde og hyppighet (frekvens) møtes og stedvis forsterker hverandre og slår hverandre ut (interferens) . Bølgehøyde er den vertikale distansen mellom en bølgetopp og påfølgende bølgedal, mens hyppighet (eller frekvens) er antall ganger en hendelse eller bølge gjentar seg i løpet av en tidsenhet.
Vindbølger
Så til vindbølgene, og her kommer denne morgenens observasjon inn i bildet. Jeg var ute og luftet den nye glassfiberkajakken, også kalt tannpirkeren. Det var relativt stille vind, bare 3-4 s/m fra syd, tilnærmet rett inn Myrasundet. Innerst i Myrasundet er bølgene små, men på vei ut ble de større og større (ikke veldig store) for så å avta i størrelse når jeg nærmer meg Steinkloss fra nord. I le av Steinkloss var naturligvis bølgene nesten borte.
Størrelsen på vindbølger bestemmes av tre forhold; i) vindstyrke – jo sterke vind jo høyere bølger, ii) varighet - jo lenger vinden varer , jo høyere bølger, og iii) strøklengde - jo større avstand vinden blåser over vannet, jo høyere bølger. Dette forklarer hvorfor bølgene nær Steinkloss var fraværende (veldig små og for alle praktiske forhold fraværende) og etter hvert bli større mot nord innover i Myrasundet. Vinden tok mer og mer tak i havet etter hvert som jeg beveget meg nordover fra Steinkloss og inn i Myrasundet.
Men hvorfor ble bølgene mindre og mindre innerst inne i Myrasundet, når distansen vinden hadde fått jobbet med vannflaten etter Steinkloss ble lengre? Dette skyldes topografien rundt Myrasundet (sundet blir smalere og dybden mindre), og denne topografien fungerer som en slags linse som sprer bølgene, dvs. overfører energien i bølgene til store og små strømninger som ikke fremstår som bølger på overflaten. Land-topografien har også betydning da den påvirker vinden. Helt innerst i sundet var bølgene borte.
Kajakk
…..og så finnes det selvfølgelig mange flotte formler som beskriver bølger, men bølger er også ganske komplekse greier. Det er lett å forstå når man ”tusler” rundt mellom holmer og skjær med en relativt smal kajakk rundt hoftene!
