Lørdagsrefleksjoner(28): Rosa pønk

Refleksjonene denne lørdagen er inspirert av Kathrine Aspaas. «Hele min generasjon trenger ny programvare» skriver Aspaas og inviterer til debatt om at vi trenger et mykt opprør, det hun kaller rosa pønk.

Av Morten Dæhlen
Publisert 17. okt. 2015

Refleksjonene denne lørdagen er inspirert av kronikken til Kathrine Aspaas i Aftenposten tidligere denne uka. «Hele min generasjon trenger ny programvare» skriver Aspaas og inviterer til debatt om at vi trenger et mykt opprør, det hun kaller rosa pønk. Alle trenger ny software i ordets mykeste forstand. Vi trenger mer omtanke, må praktisere mer tillit, og tilegne oss selvinnsikt. Jeg er enig!

Dette opprøret Aspaas snakker om skal være feminint, derfor rosa. Pønk er opprør! Det interessante er at jeg opplever at dette opprøret har vært i gang en tid, ikke hos oss tilårskomne, men blant de unge. I mer enn 25 år har jeg vært med på å ta i mot nye kull av studenter og jeg observerer endring – ikke så mye fra år til år, men over tid. De som starter sine studier i dag er betydelig mer rosa, både gutter og jenter, enn de var for noen år tilbake. Et uttrykk for dette er delingskulturen som i dag er sterkt fremme blant unge «gründere», og her er det fortsatt flest gutter!

Jeg observerer at de unge er inkluderende, har stor tillit til hverandre, er åpne, og de er flinke til samarbeide. En av årsakene til at vi (jeg) ser denne utviklingen er at de unge i dag synes å være flinkere til å lytte, er mer romslige og ikke-dømmende som Aspaas så presist beskriver i sin kronikk. Det synes å være slik at den/de generasjoner som har kommet etter oss (meg) er betydelig tryggere på seg selv, og at dette er en trygghet de vil bruke til å skape en bedre verden. Dette er jeg selvfølgelig ikke helt sikker på, men jeg håper og tror det er riktig.

Forrige gang vi hadde et opprør som lignet ble det kalt «flower power». Dette opprøret døde hen og jappetider tok over, men opprøret synes å gjenoppstå under betegnelsen rosa pønk, ikke minst takket være Kathrine Aspaas. Min henstillling til oss menn og gutter – ikke vær redd for rosa verdier. Både vi som individer og hele samfunnet trenger en større innslag av myke verdier. Jeg er optimistisk. Det synes som om stadig flere unge menn langt på vei er like rosa som jentene, selv om vi fortsatt har mye lære, ikke minst hos min generasjon. Og så må jeg få lov til å legge til: Gutter og menn kan fortsatt være gutter og menn, selv om de er opptatt av myke verdier.

Takk til Kathrine Aspaas for å ha satt en vikgtig sak på dagsorden. Jeg er overbevist om at det er de myke verdier som vi gi oss en bærekraftig fremtid. Et stort innslag av myke verdier er avgjørende for å løse alle verdens utfordringer, enten de er små og handler om ting i hverdagen, eller de er store og handler om globale utfordringer som fattigdom, krig og klima.

…og akkurat her passer det å avslutte med denne velkjente låten, skrevet av John Lennon og vakkert fremført av selveste Eva Cassidy.