Det er noe med USA og sport, og ikke minst golf. Mitt inntrykk er at nordmenn deler seg i to relativt klare grupper. De som følger med på sport og de som ikke følger med. I USA virker det som om alle (eller tilnærmet alle) følger med på en eller annen sport, og det virker som om "alle" følger med på golf. Jeg har fortsatt til gode å møte en amerikaner som ikke kan ganske mye om golf. Det finnes selvfølgelig golf-entusiaster i Norge, men det er rimelig langt mellom dem.
Et steinkast (eller fem) fra UCSD (University of Californa, San Diego) ligger den berømte banen Torrey Pines. Det er en offentlig eid golfbane. Slike er det mange av i USA, i motsetning til i Norge der alle baner er private. Jeg tok meg en tur innom Torrey Pines for å ta en titt, og banen var smekkfull av spillere på en torsdag ettermiddag. Det ble dessverre ikke noe spill på meg, men et bilde på hull 18 fikk jeg med meg. Her var Tiger Woods og co. for et par uker siden. Artig!
Nå blir ikke turen min til USA helt uten golfspill. På vei hjem fra San Diego går turen via Houston hvor min gode venn Bjørn Otto arbeider for tiden. Vi skal spille en annen berømt bane før jeg setter kursen hjemover. I morgen skal vi spille Redstone i Housten der verdenseliten møtes om 4 uker. Banen ligger like ved flyplassen så vi rekker en morgenrunde på søndag før Lufthansa bringer meg tilbake til Europa natt til mandag. Jeg gleder meg, selv om jeg føler meg litt rusten etter fire måneder uten golf i vinterlandet Norge.
