(Dette innlegget ble publisert første gang på Aftenposten.no onsdag 8. januar.) Regjeringen har i realiteten introdusert en ny idrettsøvelse. Realfagsmaraton. Står politikerne distansen ut? En grunnleggende realfagsatsing starter med lærerne. Det er de gode lærerne – «realfagsheltene» - som i stor grad får elevene til både å like og mestre realfag. Jeg møter stadig studenter som forteller meg at det var den eller den spesielle læreren som inspirerte dem til å bli interessert og engasjert i fysikk, matematikk, kjemi, geofag, informatikk eller et annet realfag. Og med interesse og engasjement kommer gode resultater på skolen. «Nye realfagshelter dukker ikke plutselig opp fra intet» skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har mer rett enn han kanskje liker å tro. Fem innsatsfaktorer må til for at vi skal lykkes. Tre tilhører politikernes verden. To tilhører oss som skal utdanne de nye realfagslærerne. For de første må politikerne satse på realfagslæring på alle nivåer – barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Politikerne må fortsette å framsnakke realfagslærerne. Arbeidsgiverne må opprettholde lønn og status. For det andre må det penger til. Jeg er ikke veldig bekymret for at politikerne de nærmeste årene ikke skal bevilge nok penger til å utdanne realfagslærere. Det koster mer å utdanne realfagslærere enn andre lærere, men det er jeg sikker på at politikerne ser. Holder Røe Isaksen en hel maraton? For det tredje må politikerne ha stayerevne. Det er her jeg blir urolig. Akkurat nå er utdanning av realfagskandidater, og ikke minst realfagslærere, politisk mote. Skal vi lykkes, må den politiske interessen være mer enn et blaff. Det vil ta 10 år før vi ser resultatene. Det vil kreve iherdig innsats fra flere kunnskapsministre enn Torbjørn Røe Isaksen. Jeg er svært bekymret for om politikerne klarer å stå hele distansen ut. 10 år er lang tid. Vi vet jo hvor fort ulike saker forsvinner fra den politiske agendaen. Politikerne går lei. Sakene mangler kanskje velgerappell. Ingen månelanding – bare enda viktigere Å utdanne nok gode realfagslærere er ingen inspirerende månelanding. Men du verden hvor avgjørende det er for norsk nærings- og samfunnsliv. Så hold ut, politikere! Så må vi som utvikler de nye realfagslærerne ta vår del av ansvaret. Fram til 15. april skal norske avgangselever i videregående skole bestemme seg for hva og hvor de vil studere. Noen av dem har tenkt mye på hva de vil. Mange kommer til å bestemme seg i løpte av et par måneders tid. Ved universitetene må vi lage studier som gjør det attraktivt å bli realfagslektor som kan undervise i videregående skole. Studiene må være attraktive og de må være lagt opp slik at vi får flest mulig gode realfagslektorer ut i andre enden. Derfor har vi modernisert hele lektorutdanningen ved UiO. Vi har plukket fra øverste hylle fra den øvrige realfagsutdanningen. Dette er det fjerde, viktige grepet. Vi må lage et enda bedre innhold i utdanningen. Tett på forskerne Det gjør vi først og fremst ved å la studentene leve tett på den realfaglige forskningsfronten. De får jobbe med løsninger på vitenskapelige utfordringer innen klima og miljø, livsvitenskap og helse, fornybar energi, materialteknologi og romforskning. Dette kan de bruke som eksempler i skolefagene. I tillegg blir lektorstudentene en del av vår satsing på datamaskinbaserte beregninger i utdanningen ("Computing in Science Education- CSE"). Med datamaskinen i fanget jobber de med høyaktuelle tema som utskyting av en satellitt i bane rundt jorda, matematiske modeller for å strømme musikk, bilder, video eller kart over internett, simulering av egenskaper og reaktivitet til en mulig ny miljøgift eller et nytt legemiddel, eller beregning av signaltransport mellom hjerneceller. Dermed vet de ferdige lærerne hvordan fagene brukes i samfunnet når de etter endt utdanning skal ut i videregående skole. Videre kobler vi de ulike skolefagene enda tettere sammen, for eksempel ved bruk av realistiske eksempler fra fysikk allerede i første semester i matematikkundervisningen. Fra realist til realfagshelt Det femte grepet, som også er vårt ansvar, er å gjøre dem til gode undervisere og skapere av fremragende læringsmiljøer. Skikkelige realfagshelter. Derfor får de som begynner høsten 2014 mer og bedre koordinert praksis både ved universitetet og ute i videregående skoler. I avslutningen tilbys studentene to typer masteroppgaver - enten en ren faglig oppgave eller en oppgave der de arbeider med hvordan man best underviser i realfag. Med langsiktig politisk interesse og støtte kan vi skape nye «realfagshelter» som inspirerer sine elever og gir dem de realfagskunnskapene de trenger for å skape fremtidens samfunn!
