NHO har satt læring på dagorden, og på årets NHO-konferanse (onsdag 8. januar) skal "Læringslivet" presenteres og diskuteres. Det snakkes om livslang læring fra man blir født, via barnehagen, grunnskolen, videregående skole, høyere utdanning, videre- og etterutdanning, læring gjennom arbeid, og utvikling av kompetanse hos mennesker som er på vei inn i pensjonsalderen slik at disse kan stå lengre i jobb. Dette er selvfølgelig ikke noe nytt, men det er interessant at næringslivet ved NHO nå synes å ta utdanning på alvor, selv om denne holdningen nok ikke er like utbredt i næringslivet og hos næringslivets toppledere, noe Hilde Haugsgjerd også uttrykker Aftenposten i går. Det er imidlertid grunn til å håpe på en endring her, og jeg har også opplevd økt interesse for utdanning hos næringslivsfolk de siste 2-3 årene. I dette bildet er det mange utfordringer, men hvor er det skoen trykker hardest? Her er min korte ønskeliste til NHO og næringslivet, eller som de kaller seg under onsdagens NHO-konferanse - "Læringslivet":
- Norge trenger en omfattende holdningskampanje rettet mot barn og ungdom (og deres foreldre) slik at flere velger fordypning i realfag i skolen og særlig i videregående skole. En slik kampanje eller prosjekt må vare over minst 5 år - kanskje 10 år. Næringslivet må spille en avgjørende rolle, gjerne sammen med offentlig sektor som også trenger realister og teknologer. Det finnes en rekke enheter i Norge (f.eks. Naturfagssenteret) som kan engasjeres i et slikt arbeid, men en slik kampanje er kostbar og vi trenger et stort spleiselag. Vi vil også gjerne bidra!
- Norge må satse tyngre på utdanning av realfagslærere slik at lærestedene i større grad enn i dag kan inkludere eksperimentell virksomhet, herunder laboratorie- og feltarbeid i utdanningen, herunder inngå samarbeid med næringslivet for å synliggjøre skolefagenes betydning for å løse praktiske problemstillinger. Dette er kostbart og utenfor rekkevidde innenfor dagens finansieringssystem som premier utdanning av mer teoretisk karakter.(Denne utfordringer gjelder store deler av utdanningen innen realfag og teknologi.)
- Selv om også innholdet i matematikkundervisningen må revideres er det avgjørende at barn og ungdom har mye matemtikk i skolen fra dag én. Det er for få timer i matematikk per uke i barneskolen. Dette er kritisk viktig å få gjort noe med da matematikk ikke bare er regning og støttefag for andre fag, men også et fag som gir alle skolering i logisk tekning. Les forøvrig den utmerkede kronikken "Matematikk og forståelse" av Roger Antonsen i Aftenposten før jul og jeg hadde selv en artikklel i Dagens næringsliv i juni om "Det norske mattebedraget". Jeg ber NHO om å legge trykk på myndighetene slik at det blir flere timer matematikk i uka i barneskolen. Det bør være minimum 6 timer per uke, optimalt 7-8 timer per uke, og ikke glem at matematikk i større grad enn i dag kan kombineres med andre fag.
Her kunne jeg ha fortsatt med en lang liste av store og små tiltak, men min oppfatning er at det er disse tre som er de viktigste for å få fart på realfagsnorge!  
