Min kollega Hans Petter Graver (dekan på det Juridiske fakultet) gjorde meg i forrige uke oppmerksom på et innlegg i Hofvudstadsbladet i Finland av Thomas Wilhelmsson fra Universitetet i Helsinki. Artikkelen er på svensk, og før jeg kommenterer innholdet vil jeg fremheve følgende sitat fra artikkelen: "Relaterer man antalet toppuniversitet til befolkningsmängden framstår Norden til och med som värdens starkaste universitetsregion. Skulle Kalmarunionen ännu existera skulle Norden ses som ett av värdens ledande forskningsländer." Man skal bruke internasjonale universitetsrangeringer med omhu, men bruker man Shanghai-rangeringer er det bare Storbritannia og USA som har flere universiteter enn Norden blant topp 100, og Norden har flere enn f.eks. Tyskland og Frankrike. Norden har altså en usedvanlig sterk konsentrasjon av universiteter som ligger høyt på alle rangeringer. Wilhelmsson bruker dette som en illustrasjon på de muligheten som ligger i Norden, men Wilhelmsson argumenterer også dypere enn dette. Wilhelmson peker på at muligheten for samarbeid er større innenfor Norden enn utenfor fordi samfunnsstrukturene i de nordiske landene er nokså like, som i sin tur gjør at de nordiske universitetenes operative virksomhet er rimelig sammenfallende, både innen forskning og utdanning. Dette åpner for samarbeid og arbeidsdeling, og han trekker spesielt frem de muligheter som ligger i utvidet nordisk samarbeid innen (forsker)utdanning. Et sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom de nordiske universitetene vil gjøre Norden til et av verdens mest attraktive steder for utdanning og forskning. Wilhelmsson nevner også at Norden allerede og samlet sett er svært sterke noen områder, f.eks. innen samfunnsvitenskap og medisin. Så la meg avslutte med enda et sitat: "Nordisk samarbete kan utgöra ett effektivt sätt att nå större internationell synlighet och attrahera internationell finansiering. På samma sett som amerikanska og brittiska universitet tilsammans drar nytta av att deres länder har en stark universitetsprofil kan ochså de nordiske ländernas universitet tilsammans styrka sin ställning i den internationalle konkurransen." Jeg mener dette er veien å gå, og om 5-10 år bør vi være der! Innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, hvor vi alle har fremragende miljøer finnes det et hav av muligheter i årene som kommer.
