Et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget, som ledes av professor Sten Roar Ludvigsen fra Universitetet i Oslo, skal ha blikket rette mot 2040.
For å innhente synpunkter har utvalget etablert en egen blogg for innspill og synspunkter om fremtidens skole. Dette er en interessant og viktig diskusjonsarena, og jeg kom “på trykk” i dag med et innlegg om fagene i fremtiden. Her følger mitt første innlegg i debatten:
Fagene i fremtiden
Faglig konvergens har pågått lenge og vil komme med stor kraft i skolen de neste 30 årene. Dette gjør at sentrale fag blir større og bredere, herunder overlappende med andre sentrale fag. Da må noen fag velges bort!
Historien har vist at ny kunnskap og ny løsninger skaper endring. Noen endringer skjer raskt, mens andre siger inn over oss gjennom generasjoner. Hele tiden oppstår nye og andre behov. Dette gjelder også for skolen, som på den ene siden må være nødvending nyskapende og på den andre siden behørig konservativ.
Umulig å spå om fremtiden. Det er vanskelig, eller tilnærmet umulig, å spå om fremtiden, men noe kan man forutsi basert på noen lange utviklingstrekk. En av disse utviklingstrekkene er den konvergens(=sammenløping!) som skjer mellom fag og disipliner. Dette har pågått lenge, men utviklingen har forsterket seg kraftig de siste årene. Dette skyldes blant annet bredere og raskere tilgang til kunnskap og hjelpemidler gjennom bruk nye IKT-løsninger og Internett. Ved bruk av beregninger og egnede IKT-verktøy kan man for eksempel knytte begreper som derivasjon i matematikken til forståelse av musikk, biologiske fenomener, krefter i fysikk, osv. Dette gir helt nye læringssituasjoner!
Konvergens skaper endring. Jeg skal i dette innlegget begrense meg til konvergens innenfor realfagene, selv om fenomenet er langt bredere og kan observeres på kryss og tvers gjennom de fleste (skole)fagene. Hva handler dette om?
Behovet for utvikling av ferdigheter og forståelse innenfor hvert enkelt fag vil fortsatt være tilstede i 2040, men jeg ser for meg tre vesentlige endringer i årene som kommer.
- Fagene kan i større grad enn tidligere undervises slik at de blir gjensidig motiverende. Gjennom prosjektet ”Computing in Science Education" eller beregningsorientert i utdanning har UiO gjennom de siste 10 årene gjennomført betydelige endringer i innhold og undervisningsform ved å koble matematikk tettere til de naturvitenskapelige og teknologiske fag som krever mye matematikk. Vi er nå i gang med å gjøre det samme for fag som i utgangspunktet krever mindre matematikk. Videre er vi i dialog med Ullern videregående skole for å se på om vi kan gjennomføre konseptet der, i første omgang på trinn 2 og 3.
- Når realistiske oppgaver eller problemstillinger skal studeres kreves i stadig større omfang kompetanse fra flere fag. I disse skjæringsfeltene utvikles ofte reell tverrfaglighet, og av og til oppstår nye fag. Utviklingen er ikke alltid like tydelig, men denne utviklingen vil kreve mer tverrfaglig skolering av hele befolkningen. Skolen blir en viktig arena for skolering i helhetsforståelse.
- Den tredje, som er en slags variant av de to første, er at det innenfor helt ulike oppgaver finnes felles problemstillinger. Her spiller de såkalte verktøyfagene (matematikk, statistikk og informatikk) en viktig rolle, men dette bli også mer og mer fremtredende på andre områder, for eksempel innenfor de klassiske naturvitenskapelige disipliner som biologi, fysikk og kjemi.
Lærerutdanning og ny fagsammensetning. Denne utviklingen gjør at vi må se med nye øyne på skolefagene. Det første vi må endre er lærerutdanningen som i for stor grad har fokus på ett og ett skolefag. I UiOs nye utdanning av realfagslærere som starter høsten 2014 foretar vi en omfattende integrering av grupper av skolefag, men det er dessverre slik at den nye rammeplanen for lærerutdanningen gir så liten fleksibilitet at den hindrer oss i å gjøre dette optimalt. Det andre vi må få på plass er en riktig forståelse av digital kompetanse, og ikke minst bestemme oss for hva skolen skal ha ansvaret for når det gjelder skolering i digital kompetanse. Her har vi en lang vei å gå! Dette betyr ikke nødvendigvis at vi skal gjøre IKT-fag obligatorisk, men at riktig digital kompetanse inkluderes i andre skolefag. Brukt riktig vil digital kompetanse knytte skolefagene bedre sammen og nærmere til reelle samfunnsoppgaver og utfordringer. Det tredje handler om å etablere en riktig sammensetning av fag og sørge for tilstrekkelig tid til ferdighetstrening på alle nivåer.
Når noe skal inn, må noe ut. Konsekvensen av dette er at noen sentrale fag vil bli større og bredere, herunder overlappende med andre sentrale fag. Konsekvensen er at noe må velges bort. Dette er et stort tema i seg selv, og her kommer forholdet til læringsarenaer utenfor skolen sterkt inn i bildet. Jeg er imidlertid rimelig sikker på at fremtidens lærerplaner må gjennom en relativt kraftig sanering for å få plass til nødvendig ferdighetstrening og kunnskapsutvikling i sentrale fag, herunder trening i logisk helhetstenkning og tverrfaglig skolering.
I 2040 vil vi ganske sikkert ha de samme sentrale fagene som vi har i dag, men disse fagene kommer til å gjennomgå store endringer både i innhold og form.
Hva skal ut?
