Lørdagsrefleksjoner(18): Lange linjer, sammenhenger og litt om klima

Av Morten Dæhlen
Publisert 27. des. 2014
Gjennom uttrykket alt flyter antydet Heraklit (540-480 f.kr.) at naturen synes å være i konstant forandring og bevegelse. I dag vet vi at han hadde rett. Noen forandringer skjer fort, mens andre skjer sakte - ekstremt sakte. Selv om en stein synes å forbli uforandret gjennom levetiden til et menneske vet vi at akkurat den samme steinen har gjennomgått store forandringer siden jordas opprinnelse for 4,6 milliarder år siden. Gjennom jordas historie vet vi også at klima på denne kloden har forandret seg mange ganger, også noen ganger svært brått på grunn av dramatiske hendelser på jorda. Store vulkanutbrudd eller nedslag av store meteoritter har i løpet av relativt korte tidsperioder skapt store forandringer for livet på jorda. De endringer av klima som vi opplever i dag skjer i løpet av veldig få år, og vi kan nå med stor sikkerhet konkludere at klimaendringene de siste 50 til 100 årene er menneskeskapt. Vi har brent og brenner store mengder fossilt materiale som i løpet av kort tid har endret sammensetningen av gasser i atmosfærene. Den viktigste konsekvensen av dette forbruket av fossilt brensel er at det har blitt og blir varmere på jorda. Vi har fått mer ekstremvær, endringer i nedbørsmønstre skaper problemer innen matproduksjon, og stadig nye utfordringer knyttet til håndtering av sykdommer dukker opp som en konsekvens av endrede klimatisk forhold. Dette er alvorlig og trolig vår tids største utfordring – en utfordring som krever at mye må endres i årene som kommer. Vi må endre våre liv, virksomheter må endre sine aktiviteter, og hele samfunn må tilpasse seg en varmere jordklode. Dette er krevende og handler om at vi, i en eller annen form, må forandre oss. Den store utfordringen er at dette er en kollektiv oppgave som krever helhetlig forståelse av en verden som har vært og er kompleks. Det handler om å forstå selve klimautfordringen, det handler om å utvikle bærekraftige energiløsninger, og det handler om politisk vilje og handlinger som bremser forbruket av fossile energikilder. Uttrykket alt henger sammen med alt hørte jeg første gang av Norges første kvinnelige statsminister Gro Harlem Bruntland. Hun hadde også helt rett! Alt henger sammen med alt, selv om det tastetrykket jeg utfører akkurat når jeg skriver dette kun påvirker verden gjennom at jeg og datamaskinen min bruker litt energi. Jeg har selvfølgelig kjøpt denne energien hos min lokale matforhandler og av den strømleverandøren jeg bruker. Maten og elektrisiteten er produsert et sted ute i verden og på ulikt vis transportert hit jeg sitter nå. Det rommet jeg sitter i er oppvarmet med en kombinasjon av elektrisitet og ved fra et tre som spiret for nærmere 80 år siden – lenge før jeg ble født. Selv om en stor del av den energien jeg bruker kommer mer eller mindre direkte fra sola er en uforsvarlig andel av mitt samlede energiforbruk basert på fossile ressurser. Dette er ikke bærekraftig. Kobler vi sitatene fra Heraklit og Gro Harlem Bruntland kan vi si noe sånt som at alt henger sammen med alt i konstant endring. Vi må ta endring på alvor fordi vi lever i en verden i konstant endring. Endring er nødvendig. Ikke fordi endring i seg selv er viktig, men fordi vi endrer oss gjennom økt erkjennelse og fordi verden omkring oss av ulike grunner er i konstant endring. Heraklit hadde rett og Gro Harlem Bruntland forteller med fem ord at verden er kompleks, at endringer gjensidig påvirker hverandre, og at endringer må gjennomføres med omtanke. Endring handler om at noe beveges eller beveger seg fra en tilstand til en annen. Hvor hurtig eller hvor sakte endringer skjer eller gjennomføres varierer. I de fleste sammenhenger er det imidlertid ikke klokt å stå stille, selv om det absolutt kan være riktig å være behørig konservativ når endringer skal gjennomføres. Når det gjelder klima, så skjer det mye, ikke minst når det gjelder utvikling av ny teknologi for mer bærekraftig produksjon, distribusjon og forbruk av energi. Men vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå målet om at menneskeskapte utslipp til atmosfæren ikke skal øke temperaturen på kloden med mer enn 2 grader celsius. Mange er i gang med å ta klimautfordringen på alvor, men vi venter fortsatt på den store globale dugnaden! Er denne oppgaven for stor for oss?