Vi kreerer doktorander i universitetets aula 4 ganger i året, og i dag ble årets siste sermoni avholdt i Universitetets aula. Under følger mine tale til de fremmøtte kandidatene der jeg kort redegjør for hva de har gjort i sitt arbeid med doktoravhandlingen.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet presenterer i dag en samling doktorander fra vår produksjon av kandidater de siste månedene. Kandidater med utdanning innen realfag og teknologi er svært ettertraktet i arbeidslivet - de vil sete sitt preg på norsk og internasjonal forskning I årene som kommer, gi signifikante bidrag I utviklingen av offentlig sektor og sist men ikke minst bidra til at næringslivet utvikler nye produkter og løsninger i årene som kommer.
Data fra ulike kilder blir stadig viktigere i forskning. Dersom vi fylte opp datalageret på Universitetet i Oslo med denne type bøker, vel og merke på digital form, vil det utgjøre en stabel med bøker som ville rekke herfra til månen! Svært mange av de kandidatene som er her i dag har arbeidet med data og til dels store datamengder og utført beregninger som har skapt økt kunnskap og erkjennelse innen viktige deler av vitenskapene.
Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer.
Første pulje består av kandidater som har arbeidet med innen biovitenskap, farmasi, fysikk, astrofysikk og geofag. Jeg ber følgende 7(8) kandidater komme opp til podiet:
Christoph Hahn
Lisbeth Schnug
Anh Thu Pham
Ida Robertsen
Wai Lam Yip
Gustav Baardsen
Eirik Gjerløw
Marianne Tronstad Lund
Utfordringen knyttet til sykdom innen lakseoppdrett er vel kjent, og særlig kjent er parasitten Gyrodaktulus Salaris. Christopher Hahn har i sin avhandling i studert gyrodaktulus-arters evolusjonære historie basert på prøver fra Norge og flere vassdrag i Europa. Forståelse av slektskap mellom gyrodaktulus-arter og andre parasitter kan nyttiggjøres i fremtidig bekjempelse av sykdommer fra disse parasittene.
Mange av dagens risikovurderinger knyttet til bruk av plantemidler er basert på enkle laboratorietester som ikke tar hensyn til samspillseffekter av flere stoffer og kompleksiteten i naturen. Lisbeth Schnug har i sin avhandling bidratt til økt forståelse av den såkalte ”cocktaileffekten” i økosystemet jord, og hvordan økologiske interaksjoner påvirker utfallet av bruk av plantemidler.
I Mail i Vest-Afrika er 75% av befolkningen avhengig av medisinplanter for å dekke primærbehovet for medisiner. Anh Thu Pham har i sin avhandling studert to planter benyttet i tradisjonell medisin i Mali. Resultatene viser bl.a. at plantene har de underliggende virkestoffer som samsvarer med behandlingen.
Avhandling til Ida Robertsen omfatter ulike studier av immundempende legemidler som brukes i organtransplantasjon, som i sin tur kan bidra til å forbedre langtidsutsiktene for denne pasientgruppen.
Produksjon av legemidler er underlagt strenge kontrollsystemer for å sikre kvaliteten på de produktene som utvikles. Wai Lam Yip har i sin avhandling brukt såkalte kjemometriske metoder i ulike stadier av legemiddelutvikling og fremstilling av legemidler. Et viktig resultat av arbeidet er økt forståelse for teknologiske utfordringer i utvikling og produksjon av legemidler.
Gustav Baardsen har i sin avhandling utviklet og studert kvantemekaniske beregningsmetoder som bl.a. gir økt forståelse for hvordan atomkjerner og neutronstjerner fungerer. Resultatene har også betydning for hvordan grenseflater i halvledere kan produseres i fremtidens elektronikk, f.eks. i mobiltelefonen.
Kosmisk bakgrunnsstråling er en av de viktigste kildene til informasjon om hvordan universet har utviklet seg. Eirik Gjerløw har i sin avhandling utviklet metoder som effektiviserer beregninger knyttet til forståelse av de modeller som brukes for måling av kosmisk bakgrunnsstråling. Brorparten av arbeidet til Gjerløw har vært knyttet til observasjoner gjort av Planck-satelitten.
Hvordan påvirker utslipp fra transportsektoren klimaet på jorden? I sin avhandling har Marianne Tronstad Lund beregnet klimaeffekten av utslipp fra transportsektoren frem til i dag, samt beregnet effekten av fremtidige utslippsendringer gitt ulike scenarier med offentlige reguleringer, ny teknologi, samt endringer i bruk av drivstoff.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen kjemi, fysikk og biovitenskap. Jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:
Nagham Theres Asp
Anna Paula Bousquet
Hanne Kolsrud Hustoft
Eirin Langseth
Lars Tore Gyland Mikalsen
Santosh Phuyal
Jon Halvor Jonsrud Knutsen
Marius Westgård Erichsen
Knut Bjarne Gandrud
Wegard Skistad
Brystkreft er den krefttypen som forekommer hyppigst hos kvinner. Nagham Theres Asp har i sin avhandling studert et protein som under normale forhold kontrollerer vekst og overlevelse av celler, men som er overrepresentert i celler som har utviklet brystkreft. I avhandlingen presenteres resultater som gjør det mulig å utvikle mer målrettet behandling av brystkreft.
Anna Paula Bousquets har studert en type molekyler, såkalte gangliosides, og deres betydning ved utvikling av kreft, men også potensialet for bruk av denne type molekyler i kreftbehandling. Resultatene er meget lovende.
Sykdommer oppdages ved å måle konsentrasjonen av forskjellige typer molekyler i kroppen. Hanne Kolsrud Hustoft har i sin avhandling utviklet en plattform for å identifisere og måle proteiner som indikerer kreft i særlig små mengder prøvemateriale.
Sammensetninger med gull undersøkes for bruk i katalysatorer for transformering av organisk materiale og for bruk i medisiner mot kreft. Eirin Langseth har i sin avhandling studert hvordan ulike sammensetninger med gull reagerer med forskjellige gasser som karbonmonoksyd og oksygen. Både eksperimenter og beregninger er benyttet for å forstå disse reaksjonene.
Lars Tore Gyland Mikalsen har i sin avhandling studert sammenhengen mellom fordeling og utseende på blodårer i ut-opererte svulster med hvordan det har gått med pasientene de første ti årene etter operasjon. Funnene viser at størrelse og utseende på blodårene kan forutsi risiko for tilbakefall.
Santosh Phuyal har i sin avhandling studert hvilken betydning forandring i cellulære lipider og proteiner har for utseende på sentrale utvalgte elementer fra celler, som i sin tur gir verdifull forståelse for bruk av disse elementene i diagnostisering av kreft.
Økt forståelse for cellesykluser kan benyttes i nye og målrettede former for kreftbehandling. Jon Halvor Jonsrud Knutsen har i sin avhandling studert hvordan cellesykluser kan forstås og hvordan den kan reguleres.
Utvikling av katalysatorer som effektivt styrer reaksjoner slik at ønskede produkter oppstår er viktig for industrien. Marius Westgård Erichsen har i sin avhandling arbeidet med å forstå hvordan molekyler reagerer med hverandre inne i porøse materialer. Det er blant annet viktig for å utvikle nye prosesser for å fremstille petrokjemiske produkter fra andre råstoffer enn olje.
Utvikling av batterier for lagring av energi, for eksempel fra fornybare kilder som sol og vind, er en av vår tids store utfordringer. Knut Bjarne Gandrud har i sin avhandling studert forskjellige nanostrukturer og hvordan disse kan brukes for å gjøre batterier mer effektive i forhold til opplasting, uttak av energi, og levetid.
Verden befolkning øker og verden trenger mer energi til transport, oppvarming/kjøling og vareproduksjon. Denne energien må i stadig større omfang baseres på fornybare energikilder. Wegard Skistad har arbeidet med katalysatorer for mer effektiv produksjon av verdifulle hydrokarboner fra blant annet biomasse og naturgass.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
Tredje pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen matematikk og informatikk. Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:
Jostein Kolaas
Knut Vedeld
John Gerard Alphonse
Bartosz Bogdanski
Magdalena Ivanovska
Magnus Skjegstad
Viktoria Stray
Alexander Wold
Flerfase teknologi, hvor olje, vann, sand og gass transporteres i samme rørledning, er en av de største suksessene i den norske petroleumshistorien. Jostein Kolaas har i sin avhandling utviklet og forbedret måleteknikker for bruk i laboratorier, som i sin tur vil øke nøyaktigheten og kvaliteten av fremtidens modeller for flerfase transport av væsker og gasser.
Knut Vedeld har i sin avhandling studert mekaniske egenskaper ved rør som transporterer væsker og gasser, bl.a. hva lag med rustfritt stål og isolasjonsmaterialer betyr for belastning, rørstyrke og transport i disse rørene.
Gjennom oppkjøp og fusjoner har nå verden noen store telekommunikasjonsselskaper som opererer på tvers av land og over flere kontinenter. Med vekt på standardisering og brukertilpasning har John Gerard Alphonse studert hvordan disse store operatørene tilbyr innhold og tjenester fra andre aktører i markedet i sine nettverk.
Store datamaskiner bestående av flere tusen regne-enheter brukes til stadig flere samfunnsoppgaver. Bartosz Bogdanski har i sin avhandling studert mekanismer for robust og effektiv kommunikasjon mellom regneenheter inne i slike store datamaskiner. Resultatene til Bartosz er allerede implementert i kommersielle løsninger.
Både i hverdagslivet og arbeidslivet tar vi beslutninger under usikkerhet. Innen informasjonsteknologi utvikles stadig flere systemer som tar beslutninger og støtter opp under beslutninger fattet av mennesker. Magdalena Ivanovska presenterer i sin avhandling et logisk språk som på en naturlig måte understøtter beslutningsprosesser og beslutninger der det av ulike grunner forekommer usikkerhet.
Radiokommunikasjon er svært viktig og brukes overalt i samfunnet. Magnus Skjegstad har i sin avhandling utviklet nye mekanismer som gjør at datamaskiner og mennesker kan kommunisere mer effektiv når signalforholdene knyttet til radiokommunikasjon er svært dårlig eller krevende.
Økt popularitet av såkalte smidige metoder for utvikling av programvare har endret arbeidsformen i IKT-sektoren de siste årene. Møtevirksomhet mellom utviklere og mellom utviklere og brukere av datasystemer er en viktig del av arbeidet. Viktoria Stray har undersøkt hvordan slike møter drives og hva som skal til for at møtene skal bli effektive. Et sentralt funn er at det er viktigere å ha fokus på hva som skal gjøres og mindre på hva som er gjort.
Systemer som kan endres mens de er i operasjon – såkalte reprogrammerbare systemer - handler om at elektroniske kretser på mikro-/nano-nivå kan endres mens kretsen er i bruk. Alexander Wold har i sin avhandling utviklet metoder for reprogrammering av kretser basert på en metode for programmering med særskilte føringer – såkalt ”constraint programming”. Dette er viktig, både dersom man ønsker å endre systemet funksjonalitet og ved feilretting.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
