I 2013 forsvarte over 150 kandidater sin doktoravhandling ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Dette er rekord. I dag hadde jeg gleden av å presentere 32 av disse for kreering i Universitetets aula. Resten ble kreert i 2013. Her følger min presentasjon av fakultetets kandidater for rektor og tilstedeværende denne flotte "vårdagen" i midten av mars.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet presenterer i dag en samling doktorander fra vår produksjon av kandidater de siste månedene. Dette er kandidater som vil sette sitt preg på norsk og internasjonal forskning, offentlig forvaltning og ikke minst næringslivet i årene som kommer.
Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Jeg vil be kandidatene komme opp i fire puljer.
Første pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen geofag, energi og klima og grunnleggende fenomener i fysikk. Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet:
- Kari Beate Remmen
- Kari Alterskjær
- Helge Løseth
- Kingsley Odinaka Iwu
- Matthias Märcz
- Dejene Kifle
- Sergey Shinkevich
Naturfag i skolen må bli mer interessant og relevant. Kari Beate Remmen argumenterer i sin avhandling for at bedre pedagogiske strategier, spesielt med tanke på oppgavenes kvalitet, er nødvendig for at feltarbeid skal bidra til produktive læringsprosesser hos elevene. Lærere blir derfor oppfordret til å bruke mer feltarbeid i naturfagundervisningen.
Klima er i endring og er det mulig å finne teknologiske løsninger som bremser klimaendringene. Kari Alterskjær har undersøkt om målrettede injeksjoner av sjøsalt i lave skyer over hav kan være med på å bremse klimaendringene vi står overfor. Analyser viser at effekten vil variere avhengig av breddegrad og være størst på vestkysten av kontinenter.
Seismiske data er geologens viktigste verktøy for kartlegging av geologiske lag under jordoverflaten. På samme måte som flaggermusen ”ser” ved å sende ut lydsignaler og tolke ekkoet, avbilder seismiske data geologiske lag i undergrunnen. Helge Løseth har i sin avhandling karakterisert bergartslag rike på organisk materiale. Arbeidet viser også hvordan storskala spenninger i jordskorpa forårsaket første fase i heving av dagens fjell i Norge.
Mer og bedre direkte utnyttelse av solenergi blir stadig viktigere, ikke minst for å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren. I sin avhandling har Kingsley Odinaka Iwu studert materialer som kan bruke direkte lys fra sola og produsere hydrogengass, som i sin tur kan brukes i brenselsceller. Når hydrogengass brenner produseres vann, og som alle vet er vann et særdeles miljøvennlig avfall.
Sammenkobling av metaller og organisk materiale åpner for nye muligheter, for eksempel innen utvikling av fremtidens energisystemer. Matthias Märcz har i sin avhandling studert disse sammensatte materialene for bruk til separasjon av gasser og som katalysatorer i kjemiske reaksjoner.
Verdifulle metaller og andre sjeldne mineraler brukes i høyteknologiske produkter og i produksjon av fornybar energi. Gjenbruk er disse er viktig og Dejene Kifle har blant annet studert og utviklet metoder for separasjon eller gjenvinning av slike materialer.
Utvikling av eksperimentelle høyoppløsningsmetoder i materialfysikk muliggjør undersøkelser av ultraraske magnetiske fenomener på atomnivå. Noen av disse fenomenene utfordrer vår forståelse, og kan muligens spille en rolle i morgendagens teknologi. Sergey Shinkevich har i sin avhandling gitt teoretiske prediksjoner for magnetiske fenomener som kan være innen rekkevidde for nye høyoppløsnings-eksperimenter i de nærmeste årene.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
Den andre puljen består av kandidater innen biovitenskap med ulike tema rettet mot medisin og helse. Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet:
- Ove Alexander Høgmoen Åstrand
- Katerina Nezvalova-Henriksen
- Natasha Nikolic
- Rune Amundsen
- Gabriele Cordara
- Helen Heyerdahl
- Marwa Jalal
- Torfinn Nome
Tenk deg at vanlige sykdommer ikke lengre kan behandles med antibiotika. Dette er dessverre et mer og mer vanlig problem. Ove Alexander Høgmoen Åstrand har i sin avhandling funnet et nytt stoff som skrur av bakterienes forsvarsmekanisme mot antibiotika og gjør at de igjen kan behandles.
Opptil 90 % av gravide kvinner bruker legemidler på et eller annet tidspunkt i svangerskapet. Legemidler kan påvirke både moren og det ufødte barnet og det er derfor viktig å vite hvor trygt et legemiddel er ved graviditet. Katerina Nezvalova-Henriksen har studert sikkerheten ved bruk av utvalgte migrenemidler, sterke smertestillende midler, og betennelsesdempende legemidler i svangerskapet.
Forståelse av energiomsetning i skjellettmuskelceller er viktig, bl.a. for behandling av diabetes. Natasha Nikolic har i sin avhandling studert fett- og glukoseomsetningen i skjelettmuskelceller fra friske, slanke individer, og fra ekstremt overvektige personer med eller uten type 2 diabetes.
De aller fleste organtransplanterte pasienter bruker i dag enten ciklosporin eller takrolimus som en viktig del av den immundempende behandlingen. Rune Amundsen har studert hvordan disse legemidlene spiller sammen med andre aktuelle legemidler for denne gruppen av pasienter.
Tilgang av karbohydrater, som for eksempel sukker og glykaner, er fundamentalt for å understøtte liv. Gabriele Cordara har studert hvordan riktig omsetning av glykaner kan gi organismer fordeler i forhold til ulike former for eksterne trusler.
Målrettet strålebehandling med radioaktivt thorium-227 bundet til kreftsøkende antistoffer viser lovende resultater i dyremodeller. Helen Heyerdahl har gjennom sine studier undersøkt terapeutisk potensiale ved bruk av ulike doseregimer for thorium-227 bundet til et kreftsøkende antistoffet ved behandling av bryst- og eggstokkreft.
Avhandlingen til Marwa Jalal gir ny innsikt i sammenhengen mellom den totale arvemasse (genene), celle- og kroppsstørrelse hos vekselvarme organismer ved forskjellige temperaturer.
Torfinn Nome har i sin avhandling studert DNA og RNA fra tykktarmskreft for å identifisere gener som er spesielt uttrykt i kreftceller. Ved bruk av moderne sekvenseringsteknologi er hele genomet til sykt og friskt vev analysert, og det er identifisert spesielle molekyler som kan være involvert i kreftutvikling.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
Den tredje puljen består av kandidater innen biologi, herunder marine økosystemer , litt mer medisin og teknologi og samfunn.
Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet:
- Guri Sogn Andersen
- Rønnaug Anita Ullavik Strandabø
- Sen Zhao
- Anna Lovisa Sofia Gustafsson
- Magnus Røgeberg
- Steffi Munach
- Synnøve Thomassen Andersen
- Petter Øgland
Forsvinning av sukkertareskog i Skagerrak er en økologisk katastrofe, men den er ikke nødvendigvis permanent. Guri Sogn Andersen sine studier indikerer at tiltak for å begrense biologisk konkurranse kan skape grunnlag for naturlig gjenvekst av tareskog.
Marine økosystemer og grunnleggende forståelse for hvordan fiskearter i disse systemene utvikler seg er viktig for Norge. Rønnaug Anita Ullavik Strandabø har i sin avhandling studert og karakterisert tre typer hormoner i utvalgte fisketyper, herunder atlantisk torsk.
Sammenhengen mellom økologi og evolusjon er et stort forskningsområde ved Universitetet i Oslo. Sen Zhao har i sitt arbeid studert opprinnelse, variasjon og evolusjon i en utvalgt biologisk gren av utviklingen av liv på jorda.
I nordområdene finnes tøffe planter som klarer å leve i utfordrende miljøer med korte somre. Anna Lovisa Sofia Gustafsson har studert såkalte kryptiske arter ved å utføre kontrollerte krysninger av et stort antall planter fra arktiske områder.
Analyse av proteiner og peptider i biologiske prøver omtales ofte som proteomikk og er viktig for å forstå biologiske prosesser i kroppen. Magnus Røgeberg har i sin avhandling arbeidet med utvikling av analysemetoder for bestemmelse av proteiner og peptider.
Tuberkulose er en av de mest utbredte infeksjonssykdommer som rammer mennesker. Tuberkelbakterien dreper 1.4 millioner mennesker hvert år.
Steffi Munach har i sin avhandling arbeidet med utvikling av helt nye tuberkulosemedisiner ved å studere grunnleggende mekanismer som regulerer produksjon av ensymer i tuberkulosebakterien.
Den digitale infrastrukturen, herunder Internett, er en forutsetning og et grunnlag for utvikling av nye innovative IKT-løsninger og produkter.
Synnøve Thomassen Andersen har studert hvordan brukersentrert innovasjon bør være for å skape en rasjonell drivkraft i utviklingen av nye IKT-løsninger i ulike organisasjoner.
Petter Øgland har gjennom bruk av en spesiell algoritme fra dynamisk systemteori studert strategier for utvikling av informasjonsinfrastrukturer med innebygget kvalitetskontroll.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
Den fjerde puljen består av kandidater innen informasjonsteknologi, matematikk og astrofysikk.
Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet:
- Pål Rolfsen Grønsund
- Martin Fagereng Johansen
- Morten Gunnar Bjørner Lindeberg
- Hans Jonas Fossum Moen
- Marit Sandstad
- Saeed Bikass
- Arne Bøckmann
- Heidar Eyolfsson
- Torstein Nilssen
Verden går opp for frekvenser for overføring av signaler, for eksempel til og fra mobiltelefoner. Eteren er tettpakket! Kognitiv radio er en ny innovativ teknologi som kan identifisere ubrukte frekvensressurser og dynamisk ta disse i bruk.
Pål Rolfsen Grønsund studerer i sin avhandling radiosystemer som bruker eksterne sensornettverk til å finne ledige frekvensressurser. Økonomiske modellering viser at en mobiloperatør kan redusere utbyggingskostnadene ved å utnytte frekvensen på denne måten.
Datasystemer som ikke fungerer slik de skal er et kostbart og frustrerende problem. Martin Fagereng Johansen har i sin avhandling jobbet med å utvikle nye kvalitetssikringsmetoder for datasystemer, og spesielt for kundetilpassede datasystemer.
Overføring av store datamengder, for eksempel video i sann tid blir stadig viktigere. Morten Gunnar Bjørner Lindeberg har studert teknikker og utviklet programvare som kan brukes for å dele video mellom redningsarbeidere under katastrofer som snøskred, flom eller større branner.
Den elektroniske krigen merker vi relativt lite til i dagliglivet, men jeg kan love forsamlingen at denne krigen er tilstede. Radar-jammere er elektroniske systemer som er spesielt utviklet for å oppdage og narre fiendtlige radarer.
Hans Jonas Fossum Moen har i sin avhandling brukt evolusjonære algoritmer, dvs. biologisk inspirerte metoder, for å forbedre ytelsen til flere radar- og radarjamme-systemer. Blant annet er det vist at evolusjonære jammeteknikker trenger 40 ganger mindre energi for å oppnå samme resultat som med tradisjonelle støy-jammere.
Dagens modell for kosmologi sier at omkring 70% av innholdet i universet er et stoff som kalles mørk energi. Dette stoffet påvirker tilsynelatende resten av universet kun gjennom gravitasjon. For de fleste, inkludert meg – et mysterium.
Marit Sandstad har i sin avhandling undersøkt tre ulike modifiserte gravitasjonmodeller som alternativer til mørk energi.
Når aluminiumsprofiler produseres ved høye temperaturer må disse profilene avkjøles ved hjelp av vann. Saeed Bikass har, ved hjelp av numeriske beregninger studert hvordan dette bør gjøres for å unngå deformasjoner av profilene når de avkjøles.
Å kunne regne nøyaktig på krefter og bevegelse i sjø er viktig i utviklingen av marine konstruksjoner. Arne Bøckmann har ved hjelp av ulike beregningsmetoder studert krefter fra strømningsfelt og overflatebevegelser og hvordan disse påvirker konstruksjoner i sjø.
Over de siste årene har det globale markedet for elektrisitet blitt liberalisert. Heidar Eyolfsson har ved hjelp av stokastiske beregningsmodeller studert hvordan disse markedene fungerer og utvikler seg.
Differansialligner brukes til å beskrive fenomener og prosesser, og i mange sammenhenger vil de parametre som brukes i disse ligningene være forbundet med usikkerhet. Torstein Nilssen har studert grunnleggende matematiske egenskaper ved slike ligninger, såkalte stokastiske differensialligninger.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.
