Den ferske rapporten HelseOmsorg21 må følges opp av en offensiv IKT-satsing. Uten en slik satsing er det ikke mulig å realisere de ambisøse målene i denne rapporten.
"IT-Norge styrer mot kritisk kompetansemangel" skriver Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, i DN den 9 juli. Mangelen på arbeidskraft med teknologikunnskap, særlig innen IKT-området, har vært stor lenge og situasjonen er og vil bli kritisk for Norge. Dette understrekes ytterligere av Torgeir Reve (BI) og Terje Mjøs (EVRY) i deres innlegg i DN 6. juli, og ikke minst i analysen gjort av Damvad og Samfunsøkonomisk Analyse. Her beskrives ulike scenarier som alle konkluderer med en kraftig underdekning av personer med grunnleggende IKT-kompetanse i Norge frem mot 2030.
Dette er ingen overraskelse for oss. Etterspørselen etter kandidater med IKT-utdanning har vært stor lenge og er i dag større enn noen gang. De fleste studentene har tilbud om fast jobb lenge før de er ferdige og de siste 5-10 årene har IKT-selskapene invadert studentmiljøet i og omkring Institutt for informatikk i Gaustadbekkdalen. Etterspørselen etter kandidater med solid IKT-komptanse er stor og voksende. Hvordan henger dette sammen med HelseOmsorg21 (HO21)?
Tilnærmet alt som foreslås i HO21 er avhengig av IKT-kompetanse i tilnærmet hele bredden av IKT-feltet. HO21-rapporten kan gjerne leses som en beskjed til Regjeringen om at fremtidens helsevesen, inkludert næringsutvikling innen helseområdet, krever tidenes største og mest omfattende satsing på IKT-utdanning i Norge. Setter man dette opp mot analyses til Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse er spørsmålet om HO21 i det hele tatt er realisérbar? Behovet for IKT-kompetanse og underdekningen av kandidater med grunnleggende IKT-kompetanse gjelder for alle bransjer. Hvordan skal helsevesenet og næringsliv innen helsesektoren kunne trekke til seg IKT-kompetanse som nesten ikke finnes? Jeg har foreløpig ett råd til de som opererer i og omkring helse og omsorg i Norge. Gjør som IKT-selskapene - vis dere frem i de store studentmiljøene i Gaustadbekkdalen. Konkurransen om kandidatene, og særlig de beste, er knallhard!
HO21 gir et godt bilde på utfordringene i helsevesenet og beskriver behovet for forskning og innovasjon for bedre helse og omsorg på en god måte. IKT får også plass i rapporten, men etter mitt skjønn tar ikke rapporten inn over seg alvoret knyttet til hvordan målene skal realiseres. Alvoret er særlig knyttet til at realiseringen vil være helt avhengig av at Norge utdanner flere kandidater med grunnleggende IKT-kompetanse slik at helsevesenet selv og leverandører til helsevesenet for tilgang på denne kompetansen.
Utdanning er nøkkelen, og UiO tar dette alvorlig. IKT-programmene våre har flere søkere enn noen gang, og vi tar opp flere søkere enn noen gang. Utfordringen ligger i at veiledningskapasiteten, særlig på masternivå, er sprengt på flere viktige områder. Satsingen på forskning og utdanning innen IKT og helse ved UiO har også vært omfattende de siste årene og vi planlegger nye studieprogrammer med fokus på IKT, helse og velferdsteknologi. Det paradoksale er imidlertid at mange av de som får IKT-utdanning med helseprofil blir rekruttert til jobber i næringslivet som ikke er innrettet mot det å løse IKT-utfordringer knyttet til helse og velferd. Aktørene, både helsevesenet og leverandører til helsevesenet, er nesten fraværende når det arrangeres næringslivsdager eller på de ukentlige virksomhets- og bedriftspresentasjonene som kjøres i regi av ulike studentforeninger.
Regjeringen og helsevesenet, med unntak av noen få, har dessverre ikke tatt inn over seg at IKT-kompetanse er nøkkelen til å løse brorparten av helsevesenetet utfordringer de neste 20 årene. HO21-rapporten er dessverre et godt bilde på manglende forståelse for hva IKT er og betyr for utviklingen av helse- og omsorgs-tjenester verden over. Rapporten nevner IKT på flere punkter, men burde i større grad ha vektlagt betydning av IKT-utdanning, både generelt og i forhold til andre profesjoner i helsevesenet. Fremtidens sykepleiere må få skolering i IKT, ikke for å utvikle IKT-systemer, men for å bli bedre kjøpere og brukere av IKT-systemene som allerede finnes og ikke minst alle de IKT-systemene som vil bli utviklet for helse- og omsorg-tjenester i årene som kommer.
IKT-utfordringen for Norge er imidlertid mye større enn dette. Det starter i grunnskolen, men det er en annen historie!
