Hvorfor er nyttårsaften akkurat i morgen?

Av Morten Dæhlen
Publisert 30. des. 2014
Slik så det ut på en ikke ukjent strand i Rio de Janeiro den 1 januar kl. 00.02 gjennom mitt fotografiapparat.
Spørsmålet er kanskje ikke så veldig interessant, men det er et ikke helt tilfeldig tidspunkt. Vi bruker Den gregorianske kalender innført av pave Gregor XIII i 1582. Denne kalender erstattet Den julianske kalender innført av Julius Cæsar i år 46 f.kr. I Norge fikk vi Den gregorianske kalender i år 1700, altså for snart 315 år siden! Den gregorianske kalenderen har som vi vet 365 døgn pluss skuddår hvert fjerde år. Det er imidlertid ikke skuddår i år som er delelige med 100 bortsett fra år som er delelige med 400.  Dette gir en årslengde på 365,2425 døgn, noe som gir et avvik fra det det reelle året på ett døgn etter 3320 år.  Dette er egentlig enda mer komplekst fordi det relle året også endrer seg, men vi kan altså ta det rimelig rolig, og finjusteringer av dette kan vi med god samvittig overlate til generasjoner som helt sikkert har glemt oss. ...og så til svaret på spørsmålet i tittelen. Pave Gregor XIII valgte at årets siste dag skulle være dødsdagen til pave Silvester I, som døde i år 335. Så grunnen til at vi feirer nyttår akkurat i morgen er altså en pave som levde for nesten 1700 år siden. Hva hadde vi gjort i dag hvis vi skulle valgt tidspunktet for overgangen fra ett år til ett annet? Jeg hadde definitivt satset på en naturvitenskapelige tilnærming!